Gausen mener det blir 36. gangen han arrangerer busstur til Birkebeinerrennet. Det tradisjonsrike rennet mellom Rena og Lillehammer trekker opp mot 1000 deltakere. Gausen sørger for skyss til 30–40 av dem. Bussen går morgenen før løpsdagen etter samme rute som alltid. Start ved Billaget i Surnadal, stopp i Rindal, Meldal, Berkåk og Ulsberg for å plukke opp folk. Så legges turen til Rena, der starten for løpet går lørdag morgen. I år går rennet palmelørdag og Gausen sier det fortsatt er plass i bussen.

– Mange av dem som tar birkenbussen sammen med oss får merke i rennet. Det er godt gjort, sier Jan Gausen.

Han har sjøl tatt merker i Birkebeinerrennet, men etter et hjerteflimmer for et par år siden nøyer han seg nå med å være reiseleder. Turen over fjellet er for anstrengende til å ta sjanser, mener Gausen. Treningskompisen Styrkår Brørs derimot er klar for en ny start i Birken. 85-åringen ønsker å gå sitt 25. renn og få sitt 25. merke før han gir seg. Men også han begynner å merke tidas tann.

– Har hatt litt rusk i maskineriet, men føler jeg har fått trent bra, og jeg har lyst å jubilere, sier Brørs.

I fjor gikk han like godt til topps i sin aldersklasse. I år er han tittelforsvarer, men føler ikke noe prestasjonspress av den grunn. Om han vinner spiller ingen rolle, men å bli blant 25 prosenten som får merke håper han på.

– Det kommer stadig nye å spreke folk i klassen, konstaterer Brørs.

Sammen med Gausen er han ute på ski nesten hver dag når snøen tillater det. Gausen holder seg i form, sjøl om han ikke har Birken som mål lenger. Det samme sier Brørs han vil gjøre når han ikke har Birken som mål.

– Jeg trener og går på ski for å holde meg i form, sier Brørs.

Han begynte ikke å gå på ski før han var 50. Brørs og Gausen gikk år om annet i samme klasse i Birkebeinerrennet. De første gangene gikk Gausen best, seinere Brørs. Men den kameratslige konkurransen over fjellet til Lillehammer har aldri gått utover treningssamholdet.

– I dag tror jeg vi går innover Lølikjølen, sier Brørs.

Han gjør klar skia. Begge har de ski de har gått på i 15 år. Ski hentet på Fisherfabrikken og slipt av en landslagssmører.

– Favorittskiene svikter oss aldri, sier de.

De står på Nordmarka skistadion. Stedet har betydd mye for begge. Utallig er timene de har lagt ned både i og utenfor sporet. Begge har hatt unger som har gått på ski. De har vært aktive i skigruppa og har tilhørt en pensjonistgjeng som har jobbet atskillige dugnadstimer i skianlegget.

– Det er vi som har satt opp denne plakatrekka, sier de om reklameskilta som henger fra parkeringsplassen mot stadion.

– Den har enda ikke blåst ned i vinden som den har lenger inn, smiler de.

Begge har unger som var aktive på ski. Brørs sine sønner var i Norgestoppen og gikk verdenscuprenn. De går ikke renn lenger, men holder formen på ski. Gausens ene sønn er derimot ivrig med turrenn og går både brikebeinern og Marcialonga. I år kommer Gausens sønn til Rena i spissen for åtte nordmenn fra London.

– Han er aktiv med sport og var tro det eller ei på det norske landslaget i Polo, sier Gausen.