Bonde og småbrukarlaget i Møre og Romsdal er ikke fornøyd med regjeringens tilbud til landbruksoppgjør. Staten foreslår en økt totalramme på 150 millioner kroner som gir en inntektsutvikling på 3,5 prosent. Dette mener bøndene i realiteten er en reduksjon i inntekten.

- Regjeringens tilbud i Jordbruksforhandlingene gir en samlet nedgang i landbrukets inntekter siden det ikke kompenseres for lønns- og prisstigning, sier leder Stein Brubæk i Bonde- og Småbrukarlaget i Møre og Romsdal.

Regjeringnen sier om sitt tilbud at prisøkningen for forbrukerne blir nesten halvert i forhold til i 2013 og foreslås satt til 340 millioner kroner.

- Dersom næringsmiddelindustrien og matvarekjedene velger å la forbrukerne betale for bøndenes økte inntekter, vil det utgjøre 140 kroner per år for en gjennomsnittshusholdning, sier regjeringen.

Bøndene mener dette forsterker de siste to åra med omfordeling mellom store og små gardsbruk slik at det nå er kr. 150.000 i inntektsforskjell pr. årsverk mellom et lite (14 årskyr og 1,6 årsverk)  og et stort gardsbruk (55 årskyr og 2,4 årverk).

H+ FrP regjeringen har fortsatt tro på store gardsbruk, mens man i Danmark opplever et konkursras innen denne gruppa etter årtider med den samme politikken, mener småbrukarlaget.

- Det synes være smertefullt å oppleve at biologiske prosesser ikke lar seg styre av politiske ideologier, sier Brubæk.

Bøndene mener man ved  å stimulere til store gardsbruk reduserer muligheten til å produsere mat på norske ressurser. De viser til det er større kraftforbruk og mindre bruk av grovfor og beite på store melkebruk.

Kraftfor betyr, sier småbrukarlaget, større andel av importerte innsatsfaktorer med større fotavtrykk på klimaet, mindre sunn mat og redusert kulturlandskap, bosetting og lokal verdiskaping. Tilbudet kommer ikke som noen overraskelse på bøndene siden de mener det viderefører den samme omfordelinga som ble satt igang i 2014 .

- Det som er mer spennende er om V og KrF, som regjeringens parlamentariske grunnlag, også i år vil segmentere denne utviklinga med nedbygging av norsk matjord og matsikkerhet, øke jordbrukets klimautslipp, redusere produksjonen av sunn mat, kulturlandskap, bosetting og lokal verdiskaping, sier Brubæk.