Det gir en helt spesiell følelse. Å trå inn på området ved Leikvin i Sunndal denne varme og solrike dagen.

Lukta av bål treffer først. Så lyden av glade barn som lærer å skyte med pil og bue. Flere språk summer på området; norsk, engelsk, svensk, polsk. Mer enn 30 telt er reist, og her tilbys en mengde varer. Skinn- og lærprodukt. Kniver, økser, smykker, glass, keramikk, lin. Alt laget for hånd.

Det føles som å trå tilbake i tid. Langt tilbake i tid. Historiens sus i trekronene, et steinkast unna det store gravfeltet, ett av landets største med over 200 gravminner fra jernalderen.

– Dette er et område fantastisk rikt på historie. Sunndal har vært et knutepunkt, nikker Arve Yndestad. Han er høvding i Møre Frie Vikingar, et lag som samler folk med interesse for nordisk jernalder og norsk vikingtid. Til daglig arbeider han som formidler på Sunnmøre Museum, men livet som viking er mer enn en hobby. Det er livsstil.

– Vi har mye kunnskap og tradisjon å formidle. Dette er ikke bare leik, smiler han.

Det er Martine (22) enig i. Hun har etternavnet Røkkum, og far hennes er Edvard, læremester i Møre Frie Vikingar. Hun sier at hun har hatt interessen for vikingtida så lenge hun kan huske.

– Jeg går ikke rundt i vikingkjole bestandig, men vikinglivet er en del av hverdagslivet, forklarer hun.

– Vi leiker ikke vikinger, vi er vikinger.

Som mange vil huske, fikk Martine en spesiell gave da hun ble konfirmert: Et langhus etter vikingmodell oppført heime på Åsprong i Tingvoll – drøyt femten meter langt og seks meter bredt. Det ble reist av far med god hjelp fra familie og venner. Der ble det holdt gjestebud. Martine ble konfirmert i vikingkjole. For øvrig den samme som hun nå har på seg på markedet.

– Den er det stemora mi, Kristin Sættem, som har laget til meg.

Så sant hun har mulighet, er hun med på markedet på Leikvin. I år har hun fått et spesielt ansvar for arrangementet, ettersom Jarle Stavik, avdelingsleder ved museet, er i permisjon.

– Det er en veldig fin stemning her. Mye kunnskapsrike og flinke folk. De formidler historien på en veldig god måte, de gjør på et vis historien levende.

På markedet fredag var mange skoleelever fra Løykja, Gjøra og Ålvundfjord. Alle elever på femte, sjette og sjuende trinn var i sving på området. Isabelle S. Grønnstrand, Isabel Tangen, Anna T. Grøholt og Ingrid T. Johnsen er elever ved Løykja skole. De hadde akkurat laget sitt eget måltid da Driva traff på dem; suppe med grønnsaker og nystekt brød til. Suppa hadde de kokt over bål. En fin skoledag i solskinnet på Leikvin.

– Kjempeartig, spesielt når det er så fint vær, nikker de.

– Mye å lære.

På et annet sted på området er Bjørnar H. Børseth og Johannes Melkild i full sving med buene. De konsentrerer seg og sikter mot målet – mens vikingene Stig Gunnar Myren og Magnus Løve Loe følger nøye med. Pil og bue er noe som skal håndteres på skikkelig vis.

Vikingmarkedet på Leikvin samler rundt hundre vikinger. De kommer fra Trøndelag, Sunnmøre, andre deler av landet. Noen er medlemmer i viklinglag, andre er frie vikinger, som de kalles. Noen tilreisende til markedet kommer også fra andre deler av verden. Helt naturlig, påpeker Yndestad. Vikingene reiste også mye. Til Konstantinopel, til Grønland og til USA. De var sjøfarere og oppdagere. De handlet og solgte.

Michal Matynia er polsk. På bordet foran ham står vakre, skjøre glass, flotte økser, smijernsredskaper, lærvesker, belter med flotte spenner. Hvert produkt unikt. Hver produkt håndlaget. Her er omtanke lagt i hver detalj. Michal forteller at han arbeider som lærer, men han er del av ei gruppe som reiser rundt og selger produktene sine på marked som dette. I gruppa er det folk med ulike talent og evner, som skaper de vakreste gjenstander, til pynt og nytte. De er også musikere, forklarer Michal. Gruppa heter Tryzna. På vikingmarkedet i helga holder de flere konserter, og spiller middelaldermusikk for de frammøtte.

Den første som satte opp teltet sitt på området, var Simon Ekren Gravvold. Han har gledet seg lenge til markedet – nå er det endelig i gang.

– Det er vel fjerde eller femte året jeg er med. Jeg er ikke viking ennå, bare byrding, sier han og forklarer at en må gjennom noen prøver for å bli fullverdig medlem. Må vise hva en er god for. En må blant annet finne et godt emne i skogen og spikke ei treskei. Sy en pose til skeia. Lage et fat. Lære å kaste slyngebånd.

Ane Synnøve Strand har vært med siden 2006.

– Det er godt å være her. Det er et spesielt samhold, vi finner hverandre i denne interessen som vi har felles.

Ane driver med håndarbeid på vikingvis. Nålbinding og brikkevev. Garnet er farget med naturfarge; roseblad. Løvetann. Produktene hun skaper selger hun på markedet. Hun forklarer at brikkebånd brukes for å pynte plagg; men samtidig også gjøre dem mer slitesterke.

– Jeg føler på et vis at jeg er født i feil årtusen, smiler hun.

– Jeg kunne tenke meg å leve på dette viset.

Simon forteller at han ble introdusert for vikingmarkedet da han solgte billetter til arrangementet.

– Jeg ble grepet og revet med. Det er veldig interessant å være her.

Simon er kledd i en ganske enkel kjortel og bukse, i linstoff. Ane har en djuprød linkjole. En kostbar farge i vikingtid, kan en tenke seg. Hun har også smykker, blant annet et halssmykke og et armbånd med fiolette ametyster.

– Jeg er nok ganske rik, smiler hun.

Det er litt av hvert som skal foregå på Leikvin i helga. Gravfeltsvandring, gjøglershow, vikingslag, fortellerstund for barn og foredrag, i tillegg til konserten med middelaldermusikk og selve markedet med salg av mat, drikke og håndlagde produkt. Det blir også aktiviteter som bueskyting og leiker både lørdag og søndag!