– Jeg vil ha kortreist, lokal bær og de må være gode på smak, sier Elsa Garte som drar til Torvika for å sikre seg bær til gjestene sine.

Hun skal ha dessert, så er det noe som går til syltetøy. Hun besøker Surnadals jordbærkonge Nils Torvik (85). Helt siden 1967 har Nils Torvik sørget for at surnadalingene har fått kjøpt søte Corona-jordbær. Klimaet spiller en stor rolle for jordbærbøndene, og det sier seg sjøl at det er en risikosport på Nordmøre.

– Neste år har jeg 50 års jubileum som jordbærprodusent, forteller han.

Årets sesong går mot slutten. Han forteller at det har vært en bra sesong.

– Sesongen startet i juni og går nok ut mot slutten av neste uke. Oftere kan det være en kortere sesong enn denne, sier Torvik. Han forteller at han tar ett år om gangen.

– Men ved stor etterspørsel må jeg kanskje utvide litt, sier han og er ikke uredd for ekstra arbeid. Sjøl en hjerteoperasjon for et par år siden har ikke hindret han fra å gjøre en ekstra arbeidsinnsats. For han innrømmer at det er noe arbeid med å være jordbærbonde.

Noen viktige ting for å lykkes med jordbærproduksjonen forteller den erfarne jordbærbonden.

– Det er viktig å holde tritt med ugraset, du må gjødsle passende, så er det sjølsagt viktig å være til stede under hele sesongen, understreker Torvik.

Noen henter bær fra direkte fra jordbærprodusenten, men mesteparten av de store, søte bærene leveres utenfor kulturhuset på Skei. Der kommer det folk og henter bær de har bestilt. Men noen tar også som bevist turen ut til Oppistu Torvika for å hente bær. Kanskje er det ikke barre bærene, men det flotte landskapet og de trivelige folkene der ute som trekker.

Han har ikke sett så mye til sopplagene som har vært rådende på Østlandet i sommer.

– Men du vet vi finner sorten her også sier han og plukker fram ei jordbær som har bukket under for sopp. Dette været er helt ødeleggende for jordbærene, forteller han og viser til tordenvær og regn som øker forekomsten av sopp. Dårlig vær fører også til at plukkerne uteblir. Ellers er han svært fornøyd med årets plukkere og sverger til kvinnelige plukkere.

– Statistikken viser at 9 av 10 kvinnelige jordbærplukkere egner seg godt, men bare en av ti menn gjør en like god jobb. Han føyer riktignok til at om det skulle dukke opp en god mannlig jordbærplukker er de både raske og sterke.

– Hva er kjennetegnet på en god jordbærplukker?

– En god jordbærplukker skal plukke vel ut av åkeren, sortere ut de dårlige bærene og jobbe raskt, sier Torvik.

Ute på åkeren denne dagen finner vi to unge plukkere.

Det er Marit Nordsæter (20) fra Surnadal og Evia fra Latvia. Marit er en erfaren plukker og Evia plukker for første gang. Hun er ingen sinke av den grunn, hun jobber seg raskt oppover åkeren og Torvik er tydelig imponert.

– Jeg synes det er fint å få jobbe ute, uten stress og mas, sier Evia. Marit bor på garden og trives godt ute i åkeren. Hun jobber seg raskt oppover jordbærfåra. Hun forteller at det er en fordel å ha gode knær og god rygg.

– Jeg har som mål å tjene penger for å ut å reise. Planen er å dra til New Zealand for å jobbe videre der. Hun forteller at hun kan rekke fem til seks kasser på en dag, på en god dag kan jeg rekke ti. Begge er det Nils Torvik vil kalle gode jordbærplukkere. Driva kan understreke at bæra er både frisk, smakfull og søt. En «ekspert» på området sa følgende om smaksprøven:

– langt mot nord, gir mye lys, og bedre smak.