Landsstyret i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) har avholdt landsstyremøte over tre dager i Sunndal denne uka. Ordfører Ståle Refstie og Synnøve Helland har vært verter for landsstyret som består av en representant fra hver av de 15 medlemsfylkene. I vårt distrikt er Nesset, Sunndal og Surnadal blant medlemskommunene.

Leder Knut J Herland fra Østfold er imponert over informasjonen og det de har fått sett i Sunndal. Torsdag var møtedeltakerne på rundtur i øverbygda og fjellgardene der landsstyret ble informert om hvor vanskelig det er å leve med motstridende verneformål. Dette som et resultat av en politikk der beskyttelsen av rovdyr er bedre enn beskyttelsen av beitedyr som pleier kulturlandskapet.

– USS er opptatt av lokal forankring og av å målbære medlemskommunenes synspunkt på rovvilt, motorferdsel og verneproblematikk. Sunndal har et spesielt kulturlandskap som går tilbake til 1400-tallet. Vi har fått et godt innblikk i utfordringene sauebøndene i Sunndal har. Det er avgjørende viktig å holde kulturlandskapet i hevd med beiting. På samme tid sier myndighetene at det skal være rovdyr i området. Det er bare å fastslå at sau og rovdyr ikke går sammen, sier Herland.

Han understreker at medlemskommunene i USS ikke er imot rovdyr, men at den todelte målsettingen med både et velpleid kulturlandskap og rovdyr må ivaretas på en bedre måte.

– Samarbeidet med forvaltningsoranene må bedres, mener Herland - som tar med seg signalene fra sunndalsbesøket i det videre påvirkningsarbeidet i rovviltpolitikken.

På møtet i Sunndal forfattet landsstyret følgende uttalelse:

Norsk reiseliv trenger et aktivt landbruk.

Landsstyret i USS har på sitt tredagers besøk i Sunndal fått omfattende informasjon fra kommunen og innbyggere om at rovviltforvaltningen undergraver statens politikk på andre viktige samfunnsområder.

Regjeringen har blinket ut reiseliv som et viktig satsingsområde og understreket verdien av Norges unike naturverdier som grunnlag. Over hele landet henger disse naturverdiene sammen med et aktivt landbruk og et kulturlandskap skjøttet og skapt gjennom generasjoner. Med bred politisk støtte er det etablert flere ordninger for ivaretakelse av landbrukets og kulturlandskapets betydning. Gjennom ordningen «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» er det for eksempel gitt tilskudd til 22 kulturlandskap over hele Norge, blant annet Fjellgardane og seterdalene i Øvre Sunndal. I dette området beiter i dag nær 3000 sauer og lam, og området inneholder mange setre og gamle gardshus med høg verdi som kulturminner. Beiteområdene ligger i landskapsvernområdet grensende til Sunndalsfjella- Dovrefjell nasjonalpark. Staten har i sin beskrivelse av området understreket at «Areal- og beitetilskudd har bidratt til å opprettholde antallet beitedyr, noe som er helt avgjørende for ivaretakelsen av kulturlandskapet.»

Fra flere gardbrukere og Sunndal kommune er det opplyst om sterk økning i rovdyrtapene de seinere år. Søknader om uttak av skadedyr er avslått. Pålegg om tidlig sanking fjerner det utmarksbeitet staten har gitt tilskudd til. Uten en sterkere beskyttelse av dyr på utmarksbeite har brukerne gitt klart uttrykk for at disse kulturlandskapene – delvis statsfinansierte – ikke er mulig å holde i hevd.

Det er landsstyrets syn at slik rovviltforvaltningen praktiseres i Sunndal blir de nasjonale verdier kulturlandskapene representerer tilsidesatt. Landsstyret finner det både ulogisk og uholdbart at staten gir tilskudd til utmarksbeite samtidig som statlig rovviltforvaltning er et avgjørende hinder for det samme utmarksbeitet.

De utvalgte kulturlandskapene har ikke bare en egenverdi, men også stor betydning for den nasjonale reiselivssatsingen. Et sentralt element i denne satsingen er kulturlandskap og spredt bosetting, som gir grunnlag for næringsutvikling i mange distriktskommuner, og i tillegg lokalprodusert mat. Et fundament for lokal og kortreist mat er landbruk med utmarksbeite. Eksemplene fra Sunndal viser den nære sammenhengen: Det er en tett forbindelse mellom satsingen på reiseliv – med kulturlandskap, overnattingsmuligheter og lokalmat – og opprettholdelse av landbruk og utmarksbeite.

Landsstyret viser til NIBIOs rapport nr. 63/2016 om rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon. I rapporten pekes det blant annet på behovet for å prioritere områder med høg beitekvalitet og etablere et overvåkingsprogram for kulturlandskap og biologisk mangfold. Rapporten viser til at 29 % av artene på Norsk rødliste 2015 vil være utsatt når beitedyra forsvinner. Rapporten understreker behovet for å hegne om kulturlandskapet. Det er landsstyrets syn at rapporten bekrefter at utmarksbeite må gis sterkere beskyttelse, herunder i de omtalte områdene i Sunndal kommune.

Pålegg om tidlig sanking og erstatning for tap til rovdyr motarbeider ivaretakelsen av kulturlandskapet.

Landsstyret etterlyser en større bevissthet fra sentralt hold rundt de utfordringer den historisk sterke sentraliseringen og den økende gjengroingen har for den langsiktige samfunnsutviklingen.

Lokal næringsutvikling og reiseliv basert på natur- og kulturlandskapet er blant de viktigste virkemidler som foreligger for å demme opp mot sentralisering og gjengroing. Slike aktiviteter springer ofte ut fra landbruket, og det er derfor grunnleggende at staten aktivt støtter det moderne landbruket, enten det er støtte til utmarksbeite, ivaretakelse av kulturlandskap, kulturminner, bygningsvern e.l.

Lokal næringsutvikling og naturbasert reiseliv finner ofte sted i eller ved nasjonalparker eller i rovdyrutsatte områder. Det er avgjørende at det også i slike områder legges til rette for en samfunnsutvikling som kan videreføre spredt bosetting og utmarksbasert reiseliv.

Norsk reiselivs unike produkt er at vårt vakre landskap er levende ekte og i hevd med aktivitet, og bosetting med formål om bærekraftig matproduksjon.

Driva kommer tilbake med fra landsstyremøtet i papiravisa.