Gunnhild Bakk ble nylig trukket ut som vinner i Returkartonglotteriet, og kan nå feire en premie på 10 000 kroner. Lykkeloddet hadde hun selv laget av tomme drikkekartonger.

Siden 1997 har alle som skyller, bretter og stapper drikkekartonger samtidig deltatt i Returkartonglotteriet, som administreres av Grønt Punkt Norge. Hvert år trekkes det ut hele 124 vinnere som deler en pott på 1,6 millioner kroner. Denne gangen var det Gunnhild Bakk fra Grøa som vant 10 000 kroner.

Ordfører Ståle Refstie delte ut premien til Bakk.

– Jeg har vært med på utdeling av premier i Returkartonglotteriet til sunndalinger flere ganger, sier Refstie, så det viser jo at det er gode vinnersjanser og at det kan være lønnsomt å sortere kartongene.

Bruker 720 millioner drikkekartonger i året

Det var det interkommunale selskapet NIR (Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap) som trakk ut den heldige vinneren blant alle kartongloddene som var kommet inn. Selskapet er ansvarlig for innsamlingsordningene i kommunen, og er glade for å være med å belønne flinke kildesortere.

– Dette er helt klart en hyggelig del av jobben. De som er flinke til å sortere og levere inn kartongene sine kan bli belønnet for miljøinnsatsen, sier teknisk sjef Eilif Lervik, som er ansvarlig for renovasjonsordningen i kommunen og også styreleder i NIR. Han understreker at kartongene gjenvinnes og blir til papir.

I Norge forbruker vi om lag 714 millioner drikkekartonger hvert år, viser tall fra Grønt Punkt Norge. Det betyr at hver nordmann må kvitte seg med cirka 140 kartonger årlig. Omkring 70 prosent av befolkningen oppgir at de benytter seg av returordningene for gjenvinning av drikkekartonger. Og noen av disse følger eksempelet til Gunnhild Bakk og gjør kartongene om til lodd i Returkartonglotteriet, som i 2016 går for 20. året.

Ekstra verdifullt materiale

Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten stor for miljøet når folk sorterer og leverer inn kartonger.

Grønt Punkt Norge sikrer og administrerer finansieringen av returordninger for drikkekartonger i Norge, og administrerende direktør Jaana Røine forteller at gjenvinning også er med på å senke avgiften som er lagt på emballasjen – noe som i praksis betyr at prisen blir lavere for forbrukeren. Men det aller viktigste er naturligvis å gjenvinne for miljøets skyld.

– Drikkekartonger er laget av såkalt jomfrulig fiber. Det vil si at det er første gang dette materialet er i omløp. Derfor kan fibrene i en innlevert drikkekartong ha opptil sju-åtte liv framfor seg, for eksempel som pizzakartong, sier Røine.

Dette er Returkartonglotteriet

• Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner eller organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag og liknende.

• Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner og 4 premier på 100 000 kroner.

• Seks tomme og skylte drikkekartonger brettes ned i en åpen drikkekartong. Dette utgjør en ”kubbe”. Korker og lokk kan godt henge utenfor. For skolemelkskartonger gjelder fire tomme kartonger i den femte.

• Deltager skriver navn og telefonnummer på den de vil skal vinne på ”kubben” og leverer denne i den kommunale innsamlingsordningen. Da har man ett lodd.

• Kubber trekkes på 84 forskjellige trekkesteder spredd over hele landet. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber avhengig av innbyggertall, til sammen maks 188 hvert kvartal. Disse kubbene går videre til nasjonal trekning.

Visste du at…

• Utsortert drikkekartong presses til baller og selges til papirfabrikker

• Kartongene kvernes opp og tilsettes vann. Papirfibrene renses, tromles og presses og blir til nye papp- og papirprodukter med minimalt bruk av kjemikalier

• Papiret brukes blant annet til nye kartonger.

• Innsamlingsmålet for drikkekartonger er så høy gjenvinningsgrad som mulig for på denne måten å redusere miljøavgiften.