Beklageligvis har Klara Marie blitt omtalt med feil navn i fredagsavisa. Det riktige navnet skal naturligvis være Klara Marie, og ikke Rakel, som det sto i avisa. Her er hele artikkelen med riktig navn:

Klara Marie Bæverfjord sitter sammen med familien ved et bord i Sjøbruksmuseet i Bøfjorden. Hun venter på loddtrekningen. Det er sesongavslutning for søndagskåseriene på Sjøbruksmuseet.

Siden museet startet tradisjonen i 1997 har Klara Marie vært trofast deltaker. Men i år er det bare blitt seks frammøter. 99-åringen begynner å få dårlig hørsel og bli litt svak til beins. Med sistnevnte skavank er det ikke så lett å komme seg til og fra.

– Når en er avhengig av andre for å bli kjørt er det ikke så enkelt å komme seg hit, sier Klara Marie.

Hun kom til Bøfjorden fra Averøy for å jobbe i butikk for 78 år siden. Like etter fant hun seg en bøfjording og blei værende. Klara Marie og mannen hadde et lite småbruk. De fikk sju barn, ett døde. Klara jobba heime, mens mannen jobbet som landpostbud ved siden av gardsdrifta. Hun husker tilbake på harde tider og krig, men etter hvert blei det bedre og i dag er alt bare helt topp.

– Det var tufse til å begynne med, men har aldri hatt det så bra i verden som i dag med trygd og alt, sier hun.

Klara Marie trives på Sjøbruksmuseet. Det er og har vært ett treffsted i bygda på søndager fra juni til september hvert år i 22 år. Kåseriene er ikke alltid like interessante synes hun, men det er konkurranser innimellom hun synes er moro, som i sommer da hun vant spørsmål og svar konkurransen. Klara Marie vet svaret på mye som den ivrige kryssordløseren hun er. Hun kan fortelle hun var fått mange premier på kryssordløsninger i Driva, blant annet fikk hun månedspremie.

– Det beste med å være her på Sjøbruksmuseet er å tale med folk og treffe kjente, sier hun.

Hun ser sprek ut Klara Marie. Ingen kan se at hørselen svikter. Den snart 99 år gamle bøfjordingen har noe hun i spenning ser fram til. Som 100-åring vil hun få en gratis tur med Kiel-ferja. Det blei hun lovt da hun reiste der på sin 95-årsdag. Da blei hun spurt om hvordan hun holdt seg så ung og sprek, og hun sier årsaka nok er at hun aldri verken har røkt eller drukket alkohol.

– Så får vi se om jeg blir så gammel som 100, sier hun.

Den spreke dama har blitt satt stor pris på av Bøfjorden historielag som i 22 år har hatt åpent Sjøbruksmuseum hver søndag i sommersesongen. Arbeidet med å holde åpent gjøres på dugnad. Historielaget setter opp lister over hvem som skal jobbe søndagene da det er åpent. Det blir et par ganger på hver i løpet av sesongen.

– Klara Marie er vårt eneste æresmedlem, sier Bernt Bøe, som sammen med broren Gunnvald er pådriverne for søndagene på Sjøbruksmuseet.

For det får brødrene honnør blant gjestene denne søndagen. Når det er sesongavslutning er ekstra mange som er i sving for å få det hele til å gli. Gunnvor Bøe, Ragnhild Skrøvset og Edel Snekvik er tidlig oppe for å koke sildbaill. Kaker bakes, bakkels stekes og det kokes kaffe. Loddsalg og penger er det Johannes Skrøvset som tar seg av. Salget er det som finansierer drifta ved museet. Johannes noterer også frammøte. Han er et oppskattet medlem av historielaget. Han feira nettopp sin 70-årsdag på museet.

– Johannes er døktig med tall. Ser han et bilnummer sitter det klistra, sier Bernt Bøe.

Bøe synes det er storveies at Johannes sine tall viser et gjennomsnittsbesøk på museet på 60 i sesongen, rundt 20 prosent av befolkningen i lokalsamfunnet. Han takker kåsørene som stiller opp og forteller om tema de brenner for, og sier et ikke er mange, om noen, museer som kan vise til en liknende aktivitet med liknende oppslutning.

– Mange er stamgjester. De kvier seg ikke for å delta ved å stille spørsmål eller fortelle sine historier rundt de tema det kåseres om. Det viser at interessen for historie lever, sier Bøe.

Om søndagene på Sjøbruksmuseet skal leve videre vil nok fordre yngre som stiller opp. For dem som styrer historielaget og mange av de oppmøtte er pensjonister. Bøe sier han ikke er sikker på hvor lenge han sjøl kommer til å holde på.

– Yngre er med ei stund, men så får de familie og konsentrerer seg om familieliv, så får vi håpe de bare venter litt før de kommer tilbake, sier Bøe.