Som kreftkoordinator i Sunndal kommune møter hun mange mennesker i livskriser: mennesker som nylig har fått en kreftdiagnose eller som er under behandling. Noen blir friske, mens andre ikke blir det.

For Ragnhild er arbeidet så mye mer enn diagnoser. Det er det hele og store mennesket hun ser.

Det illustrerer hun med å tegne et menneske i lufta, og samtidig vise at kreften er en liten del av det.

Mennesker reagerer ulikt i møte med sjukdom og livskrise, konstaterer hun.

– Noen blir sinte, andre blir triste eller redde, mens noen synes det går greit. Alle får ulike reaksjoner når de rammes av kreft. Både dem som rammes og pårørende. Og alle reaksjoner er ok, understreker hun.

Ragnhild sitter på kontoret på dagsenteret. Det er tidlig formiddag og fremdeles mørkt ute. Inne er det en rolig atmosfære.

Det var for to år siden hun begynte som kreftkoordinator i Sunndal kommune. Det er en prosjektstilling hos kreftforeningen. I tillegg er hun sjukepleier i heimesjukepleien. Behovet for en kreftkoordinator er stort, forteller hun. Kreft rammer mange. En rekke pårørende er alltid involvert. De opplever også en krise. Tilbudet om å møte kreftkoordinator gjelder både pasienter og pårørende og er et gratistilbud. Ragnhild kan komme heim eller man møter henne på kontoret. For tida er det 41 som er tilknyttet henne, 25 av dem alene. Hun følger dem fra de har fått diagnosen til friskmelding, fra de har fått diagnose til etterpå med oppfølging og har lindrende behandling for dem som ikke blir kurert. Hun følger folk så lenge de har behov for det og det varierer.

– Noen går gjennom behandling og får ikke så mange plager, mens andre sliter med fatigue, søvnproblemer og bivirkninger av stråle- og cellegiftbehandling. En del føler de kommer i en krise i livet- for det å få kreft er ofte forbundet med noe alvorlig. Men det er mange som overlever i dag, langt flere enn før. Det har blitt mer fokus på det og legene sender folk videre til skanning om det er mistanke. Det er også viktig å kjenne sin egen kropp, undersøke den jevnlig og møte opp på underlivsundersøkelse og mammografi. Om kreft oppdages tidlig er det store muligheter for å bli frisk.

Hun kommer borti det meste av kreftformer, men på landsbasis er det kreft i bryst, prostata og tarm som er mest vanlig.

Å benytte seg av kreftkoordinator er et lavterskeltilbud. Man trenger ikke henvisning og det er bare å ta direkte kontakt. – Jobben min går først og fremst ut på å lytte og være en støtte, kartlegge og samarbeide/henvise til mange samarbeidspartnere i Sunndal kommune og spesialisthelsetjenesten.

Ragnhild har jobbet innenfor akuttpsykiatri på Lundavang i Molde sjukehus og innenfor distriktspsykiatriske senter på Eide, og fikk god erfaring i møte med mennesker i vanskelige situasjoner.

– Du kommer tett på folk i denne jobben. Hva ligger bak det å ville arbeide med mennesker?

– Jeg er interessert i å høre på folk, er flink til å lytte og spørre. Jeg føler jeg har hatt gode dialoger med mennesker jeg har møtt og har lyst til å jobbe med mennesker.

Ragnhild blir lett engasjert. Full av empati og med innlevelsesevne evner hun å identifisere seg med og føle med dem hun kommer i kontakt med.

Hun synes jobben gir henne mye:

– Det å være til hjelp kjennes meningsfullt. Jeg møter så mange flotte mennesker jeg blir glad i. Det er ikke bare trist, men mye latter også. Det er lov å både le og gråte. Humor er viktig. En som er kreftrammet må også ha en friplass til å tenke på andre ting.

– Hva trenger en som har blitt rammet av kreft?

– Man trenger å bli hørt og lyttet til, få sortere tanker og følelser. Det å få bekreftelse på at det er greit og normalt det man kjenner og føler på. Som kreftpasient kommer man inn i et pakkeforløp og ting går av seg sjøl. Ventetida fram mot operasjon kan synes lang, men når ting skjer, går det fort, erfarer dem som har opplevd det. Leger og spesialister i helsetjenesten er tett rundt dem og følger opp. Samtidig er de heime her i kommunen og da er det greit å ha meg her hvis de lurer på noe. Jeg kan kartlegge og ha en dialog med primærlege, spesialisttjeneste og samarbeidspartnere.

Hun mener dagen i dag er viktig.

– Det å greie å være fysisk aktiv og se det positive som skjer i en ellers vanskelig situasjon kan hjelpe. For eksempel kan man gå turer og prøve å få positivitet inn i kroppen.

– Hvordan trøster man en person som har uhelbredelig kreft med spredning?

– Man trenger ofte ikke si så mye, da vi begge vet. Jeg svarer så godt jeg kan i den prosessen. Vi har også et lindrende team i Sunndal som kommer til Sunndal cirka hver sjette uke. Der er overlege Bardo Driller og en kreftsykepleier som kommer hit. Vi drar på heimebesøk og til sjukeheimene for dem som har behov for det.

Ragnhild slår fast at Sunndal kommune har unike tilbud for kreftrammete og pårørende:

– Vi har et veldig bra støtteapparat som er der både under og etter sjukdom. Sunndal kommune har et unikt tilbud til innbyggerne. Vi har distriktsmedisinsk senter hvor man kan ta røntgen, og ortopeder som kommer hit. Vi har Linda Fredsvik, som arbeider med barn innenfor psykiatri og Frode Neergaard som er psykolog i 50 prosent stilling. Korttidsavdelingen har en øyeblikkelig-hjelp-seng. Sist, men ikke minst, har vi heimesjukepleier som gjør en fantastisk bra jobb i kommunen. Man kan bli tatt vare på her i Sunndal. Det er supert og imponerende i en så liten kommune.