Da Gussiås Bygdalag gikk inn i jubileumsåret 2016 satte de seg et mål om å greie 40 arrangement.
Og det klarer de. Når Driva kommer på førjulsbesøk kan de fortelle at de har kommet opp i 38 arrangement, og med juletrefest og nyttårsfest blir det 40. Det er bare å ta av seg hatten, for i denne bygda bor det 80 personer. Det har vært alt mulig gjennom året: 17. mai, jubileumsfest, julegrantenning, høsttur, suppe i gapahuken, karnevalsrenn, frokostbasar, Irsk aften, dart og mye mer. Gussiås er ei bygd der det skjer mye. Året rundt. De sitter ikke og venter på at noe skal skje.
– Nei, her tenker vi slik at vi må ta i et tak sjøl skal vi få det gjort. Vi fikser det meste sjøl. Når en bor i ei lita bygd må en være innstilt på å bidra. Det skaper tilhørighet og samhold, sier André Gussiås, Lisa Silseth Bakken, Lene Halseth og Odd Idar Bakken. Gussiås Bygdalag ble stiftet høsten 1976, den gang under navnet Gussiås Velforening.
– Var det like mye aktivitet for 40 år siden?
– Nei, det var det ikke, men det var stor dugnadsaktivitet på slutten av 70- og 80-tallet. Bedehuset ble bygd på dugnad, og Gussiås indremisjon gjorde en kjempejobb med å holde det ved like.
Våren 2014 overtok Gussiås Bygdalag bedehuset. Bygningen har ikke lenger status som bedehus, og blir nå brukt til alle slags arrangement. Navnet er endret til Gussiås Bygdahus.
Styret i Gussiås Bygdalag sitter rundt et langbord dekket med hvit duk og levende lys. På bordet er det twist og pepperkaker og i vedovnen spraker det varmt. De store tømmerveggene er rosa og ved det ene vinduet står et pyntet juletre. I skolebygningens ene stue har det foregått mye sosialt og trivelig opp gjennom åra. Bare for få dager siden var det juleverksted her, med glade barn og voksne som laget julepynt og julegaver sammen. Bygda fikk overta Gussiås skole vederlagsfritt fra Nesset kommune i 1996. Bygdefolket har lagt ned et utall dugnadstimer med restaurering på skolen som er fra 1867. Den er vel det største løftet økonomisk som laget har stått bak.
Bygdalaget har både gamleskolen og det store bygdehuset lenger opp i vegen å ta vare på, og det koster en del å eie to slike bygg. De kan likevel slå fast at de to byggene er godt vedlikeholdt.
– Det krever mange dugnadstimer og penger, sier de. Noe får de inn gjennom utleie, resten er dugnad og innsats på arrangement. De siste åra har bygdelaget vært teknisk arrangør for konsert i Kleive grendehus, i samarbeid med Angvik Hornblowers.
– Vi møter også mye velvilje fra næringsliv, banken og flere. Det har vært en bra drift og vi har god økonomi, slår de fast. De priser seg ikke ut på arrangement og utleie, for de ønsker trivsel og vil heller ha mange besøkende og lave priser enn omvendt.
I bygdahuset er det både trimrom og øvingslokale.
– Det var en stor restaurering på 90-tallet og det ble et kjempeløft for bygda. Gjengen som gjorde det sto for en stor innsats.
– Hva annet har dere fått til på dugnad?
– Gatelys på midten av 80-tallet, vassverk, gapahuk i Bakkefjellet, fotballbane med mer. Vi har gjort mye på dugnad. Bygdefolket er kjempesvere.
Lene og lille Theodor ser ut gjennom vinduet opp mot fjellet. Der har det vært noen turer.
Befolkningstallet på Gussiås har holdt seg stabilt opp gjennom åra, konstaterer styret.
– Noen eldre har falt fra. Det er ikke så mange eldre igjen nå, men flere unge. Av de 80 er det i dag 12 barn og unge.
De forteller at mange er heime på helg når det skjer noe.
– Det kommer folk utenfra bygda på arrangementene våre, folk som har vokst opp her eller har tilknytning hit. Også hyttefolk deltar på ting. Det setter vi pris på.
– Hvor føler dere på Gussiås mest tilknytning til?
– Eidsvåg er kommunesenteret. Der vokser vi opp, deltar i aktiviteter og går på skole, men når man blir voksen får man jobb i Molde og nærheten. Byen ligger bare en halvtime unna. Dermed dannes et nettverk i den retningen. Det kan være vanskeligere å føle tilknytning til Sunndal, det er lenger unna enn Molde og kanskje ikke så naturlig å kjøre dit, sier Gussiås. Han understreker at han taler for seg sjøl, og at det kan være forskjellige meninger om kommunereform og tilknytning i bygda.
– Bygdalaget ønsker å være nøytral og vi tar ikke politiske standpunkt. Vi vil ha mange medlemmer og alle skal være velkommen. Det er et fritt og godt miljø i laget.
Med sjukehus på Hjelset tror han mange på Gussiås er optimister med hensyn til framtidig befolkning og bosetting, uten at han tror det vil ta enormt av. Styret synes å ha en nøktern holdning og beina godt plantet på jorda.
De forteller om ei fin bygd med mange fordeler og vakker natur, som de vet å sette pris på. Odd Idar viser T-skjorta han har på seg under tjukkgenseren, med slagordet «Gussiås- tett på naturen». De synes bygda ligger perfekt til, rett ved veg som går til Eidsvåg i ene retningen og Molde og Kristiansund i andre retningen.
– Vi ligger ikke innestengt i en ende. Her er det kjapt å komme seg av sted, oppsøke kino og andre tilbud i byen, og så har vi så mange fordeler her.
Noen planer om å flytte på seg har de altså ikke.
– Vi har bygget for å bo her. Vi er et eksempel på at det går an å bo i ei lita bygd og trives, sier Gussiås. Styret håper flere vil bo her i framtida.
– Bygda skal være levedyktig i flere tiår til. Det er godt å komme heim til ei bygd som er akkurat så rolig som du vil den skal være. I en by må du ta hensyn og kan for eksempel ikke spille høg musikk. Her kan vi det. Her er det veldig fritt, og det er god plass. Vi opplever det som godt, sier Gussiås.
Lisa Bakken synes det er et flott sted for unger å vokse opp på. Her kan man slippe ut ungene i gata for å leike sammen. Man kan gå i bikini rett ned på strand og sole seg.
– Det er et godt samhold der alle kjenner alle.
Før Driva går forteller den driftige gjengen at neste år venter nok et jubileum: da er nemlig gamleskolen 150 år, skolen de alle er så glade i og har så mange minner knyttet til.
– Det kan ikke gå upåaktet hen.
– Da blir det 150 arrangement?
– He he, tror ikke det.