Nordmøre Folkehøgskule i Surnadal opplever at stadig flere ungdommer søker seg til skolen. – Jeg er imponert over hvor mange som velger en karrierepause for å ta et skoleår som verken kvalifiserer til fagbrev eller vekttall, sier rektor Kristian Lund Silseth.

I løpet av de seinere åra har søknadene til landets 80 folkehøgskoler tatt seg opp. Ved Nordmøre Folkehøgskole (NOFO) går det i år 88 elever. Det gleder rektoren at så mange ungdommer ser den verdien det er å ta et år på folkehøgskole.

– Jeg har jobbet i folkehøgskolen siden 1994. Det har stort sett vært en eneste opptur, fastslår Lund Silseth.

Fra hele landet

Elevene ved NOFO kommer fra alle landsdeler. Elise Yttervik (20) fra Harstad, Sindre Stokke (21) fra Lucky Næroset og Eivind Abrahamsen (19) fra Kristiansand er ferdige med det første halve året ved skolen i Surnadal. De har ikke angret en eneste dag på at de valgte folkehøgskolen.

Elise Yttervik sier hun valgte skolen fordi den er den eneste folkehøgskolen som har egen linje for filmskuespillere.

– Etter å ha begynt på førskolelærerutdanning i Bodø i et par uker, fant jeg ut at jeg heller ville ta et år på folkehøgskole. Fikk lyst til å teste ut linja for filmskuespillere. Jeg stortrives, sier Elise.

– Blir utfordret

Sindre Stokke fra Næroset rakk et år i militæret før han valgte folkehøgskolen.

– Et fint år der man blir utfordret på mange områder. Etter avsluttet militærtjeneste var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre etterpå. Opplegget på folkehøgskolen passer meg godt. Jeg ble anbefalt å søke til Surnadal og har ikke angret på det.

Sindre liker utfordringer. De kan det være flere av på en folkehøgskole.

– Når folk fra hele landet møtes og skal bo to og to på rommene hender man av og til blir dytta ut av komfortsonen. Jeg valgte Kampsport/Taekvon-Do-linja. Der er vi 15 elever til sammen.

– Hva skal du gjøre når skoleåret i Surnadal er ferdig?

– Det blir trolig mer forsvaret. Har lyst til å søke meg inn på krigsskolen.

Eivind Abrahamsen har også bare godt å si om folkehøgskoleåret:

– Her får vi bryne oss på litt av hvert. Jeg kjørte meg ganske hardt på videregående. Nå har jeg et år der jeg får ta meg inn og videreutvikle meg.

Eivind forteller at han har to søstre som begge har gått på folkehøgskole. Det var da han var med den enes søstera på avslutningen ved skolen han fikk lyst til å gå et år på folkehøgskole.

– Jeg ser ikke på dette som et friår sjøl om vi ikke har eksamenspresset på oss. Jeg valgte filmlinja og er fornøyd med det. Elevene er veldig bevisste på linjevalget.

– Utvikler elevene

Rektor Kristian Lund Silseth sier det av og til oppstår konflikter når så mange elever bor så tett på hverandre. Det synes han er bra.

– Det å takle konflikter er en viktig lærdom å ha med seg seinere i livet. Der er sunt å bryne seg på andre. Man lærer å omgås folk. Det har man nytte av også i arbeidslivet.

Rektoren ser ofte eksempler på at skolen bidrar til at elevene utvikler seg personlig.

– Mange elever er ofte veldig forsiktige av seg når de kommer hit. I år har vi for eksempel to svært dyktige vokalister på musikklinja. Den ene eleven var veldig forsiktig med å synge offentlig. Nå tør hun å gjøre det. Et ekte naturtalent.

– Miljøskifte

Elise mener ungdommene har godt av å skifte miljø og komme til en ny plass.

– Det gjør ofte at man har lettere for å være seg sjøl. En slik utvikling gjør deg mer voksen.

Kristian Lund Silseth er overbevist om at et år på folkehøgskole bidrar til å gi folk større tro på seg sjøl. Året bidrar til å utvikle folk.

– Vi passer på å dra elevene med på ting. Over 12 prosent av dagens ungdommer tar et år på folkehøgskole. Folkehøgskolen er et sted der man bor på skolen og lærer gjennom å gjøre det man skal lære. Ved Nordmøre Folkehøgskole tilbyr vi et bredt spekter av spennende faglinjer og har lærere som brenner for faget og skolen, sier Silseth.