– Folk har reist til Oppdal, Trondheim, Frei eller Molde for å få klippet hunden sin. Det er absolutt et marked for hundefrisering lokalt, og jeg ser det gode ryktet sprer seg: folk kommer tilbake og flere kommer til, nye folk ringer stadig, og det kommer folk fra Surnadal, Eidsvåg, Oppdal og Sunndal, smiler Marianne Vedal. Hun er overveldet over den gode responsen hun har fått.

– Det har vært over all forventning.

Hun startet med ta på seg hundeklipp i vaskerommet mens hun gikk heime med to barn, som hun fikk i løpet av tre år. Det var travle tider med småbarn og bryllup i fjor. Hun bestemte seg så for å satse for fullt på hundefrisering når minstejenta i januar skulle begynne i barnehagen, og innrede lokale i kjelleren. 18. mai i fjor etablerte hun enkeltmannsforetak og ble sjølstendig næringsdrivende.

– Jeg satser på hundefrisering for fullt nå, smiler hun, der hun tar imot oss i en lys og trivelig kjeller, som er flott innredet med vaskedel og badekar, en midtdel for klipping med bord og utstyr, og en velkomstdel med disk og sittedel. For bare fire måneder siden var dette en grovkjeller med jordgolv, så det har vært et storarbeid siden i høst. Det gule store huset, som Marianne tok over etter sin mor, ligger synlig til, rett ovenfor Hov kirke på toppen av bakken i Sunndalsvegen.

– En kan gå på senteret og handle mens jeg tar meg av hunden. En kan også levere hunden om morgenen før jobb og hente den etter jobb. Hvis det er umulig å komme hit, av årsaker som at dyret er redd eller man ikke kommer seg hit, kan jeg også komme heim, i rimelig avstand herfra. Jeg tar på meg stell og kloklipp også av katter og gnagere, og dette kan være dyr som er redde for å kjøre bil, sier hun.

Hennes egen hund, en supersnill seks måneder gammel Wheaten Terrier, stiller velvillig opp som modell og for eksempel for journalistens skyld, så Marianne får vise prosessen med å vaske/føne og klippe, barbere eller nappe.

– I dag er første dagen begge de to små barna er i barnehage, og det kjenner jeg blir en forskjell. Nå kan jeg fokusere på friseringa på dagtid og skru av mammaknappen litt.

De fleste kundene har hund som skal klippes eller nappes tre-fire ganger i året.

– Dette er hverdagsklipping. Hvis det er en hund som brukes i utstilling blir det oftere.

Hun sier de fleste hundene aksepterer klipping, er snille og enkle. Noen liker dog ikke kloklipp. Det er stor variasjon. Marianne understreker at alle hunder er velkommen. Hun gjør det hun kan for å skape et trygt miljø. Så hva gjør hun hvis en hund hater kloklipp og nekter vilt?

– Jeg tar meg god tid og bruker godbiter. En må aldri bli sint, men være rolig, puste, ha evne til å nullstille seg, og være et godt eksempel. Tålmodighet er det som skal til. Dyra merker hvis en blir stresset og oppkavet. En må spille på lag med dyret. Det går som regel kjempebra og det er artig å få det til med hunder som i utgangspunktet måtte til veterinær og bli dopet ned for å få klørne klippet. Jeg er ikke redd for å ta imot en krevende hund og tar en utfordring.

Marianne oppfordrer hundeeiere til å gjøre hundene vante med håndtering heime, som å ta på føtter og klør, se på tenner osv., og starte tidlig med pelsstell, da blir opplevelsen i en hundesalong mye bedre.

Hun har alltid elsket hunder og har hatt hund siden hun var 14. Hun var fast bestemt på å jobbe med dyr, så hun tok utdanning som veterinærsykepleier i Danmark og ble sjukepleier for alle dyr med autorisasjon i 2009. Utdanningen er rettet mot jobb på klinikk, noe man finner i større byer, men Marianne har slått seg til ro i Sunndal og vil satse her. Her har hun familie og mannen jobber på Hydro. Uansett kommer utdanningen til nytte.

– Hvis noen lurer på noe med dyret sitt, kan jeg si noe om det eller eventuelt råde til å gå til dyrlege. Jeg kan også ta enkel tannstein, noe som er viktig å fjerne, og tømming av analkjertler.

Hun har også tatt kurs i hundemassasje og klikkertrening. Marianne ser fram til å drive «Hverdagsklippen hundefrisering» for fullt. Hun skal snart ha åpen dag, så folk kan komme og se.