– Nå har to justisministre fra Frp vist en grenseløs arroganse overfor alle som har kritisert reformen. Med det store gapet mellom navnet Nærpolitireformen og det faktiske innholdet i denne reformen, har de undervurdert både innbyggerne og de ansatte i politiet, sier Klinge i en kommentar til NTB.

Klinge viser til nylige spørreundersøkelser fra Universitetet i Bergen og fra fagbladet Politiforum hvor det kommer fram at de ansatte i politiet ikke har tro på at politireformen vil føre til at politiet kommer nærmere publikum eller at polititjenestene blir bedre av politireformen.

Onsdag fikk justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) overrakt en statusrapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om gjennomføringen av reformen så langt. En av hovedutfordringene Difi peker på er nettopp begrepet nærpoliti, som i rapporten betegnes som krevende.

Klinge mener justisministeren ikke kan fortsette med å ignorere den motstanden som reformen har internt i politiet, og krever at Stortinget tar ansvar for å få reformen på rett kjøl.

- Nå tør ikke justisministeren å engang ta navnet «nærpolitiet» i sin munn. Det forstår jeg godt. Tiltroen til reformen blir dårligere etter hvert som det kommer frem hvor mye sentralisering den vil innebære i praksis, mener Klinge.

Hun viser til at justiskomiteen på Stortinget er i ferd med å behandle et forslag fra Senterpartiet om politireformen. Forslaget går ut på å sikre kvalitet og innhold ved de lensmannskontorene som står igjen etter reformen, i tillegg til lokal medbestemmelse, både for de lokalt folkevalgte og de ansatte i politiet.

- Jeg forventer at de partiene som var med på forliket om politireformen tar ansvar nå som det har blitt tydelig at Politidirektoratet ikke følger opp de føringene som stortingsflertallet la for reformen. Det burde bekymre både disse partiene og justisministeren at tilliten til reformen er så lav som den er i politiet nå i gjennomføringsfasen.  Vi kan ikke tillate at tryggheten og det forebyggende arbeidet blir svekket som følge av et prestisjeprosjekt der de øverste ansvarlige nekter å ta inn over seg realitetene, avslutter Klinge.