For ganske nøyaktig ti år siden diskuterte kommunestyret i Sunndal bruken av betegnelsen «rådmann» i kommunen. Flertallet mente den gangen at tittelen er kjønnsnøytral, og valgte å beholde den. Men det ble ampert under diskusjonen. SV var blant dem som protesterte heftig. «Kjønnsdiskriminerende», mente Erling Outzen, la til at ord bærer mening, og viste til at andre kommuner, også her i fylket, for lengst hadde gått over til andre titler.

Siden den gang har Sunndal fått kvinnelig rådmann. På samme vis som Halsa, Rindal og Nesset, hvor henholdsvis Anita Ørsal Oterholm, Birgit Reisch og Anne Grete Klokseth, er øverste administrative leder.

Administrasjonssjef

Språket vårt er ikke nøytralt, understreker Språkrådet. Det kan for eksempel avspeile former for kjønnsdiskriminering i et samfunn, og også forårsake og forsterke slik diskriminering.

I de fleste yrker er det nå kjønnsnøytrale betegnelser; som politibetjent, lærer, sjukepleier – betegnelser som har erstattet kjønnsmarkerte ord som ender på for eksempel -mann, -inne og -erske. Men for en del yrker og stillinger har man ikke kommet fram til slike kjønnsnøytrale betegnelser. Som for jordmor, lensmann – og rådmann. Språkrådet mener det er ønskelig å erstatte slike yrkestitler med kjønnsnøytrale betegnelser. Og peker på at administrasjonssjef blir brukt i stedet for rådmann i kommuneloven.

Kjønnsnøytral

Likevel sitter det fortsatt bare rådmenn rundt om i Driva-land. Vi har vært i kontakt med flere av dem. Ingen gir uttrykk for at de har vansker med å forholde seg til yrkestittelen.

– Tittelen skjemmer vel ingen. Jeg har ingen problem med å bli titulert rådmann, sier Birgit Reisch i Rindal.

– I 2017 tåler likestillingen og kjønnsnøytraliteten at de opparbeidete titlene rådmann og fylkesmann består, mener hun.

Randi Dyrnes i Sunndal sier at hun oppfatter rådmannstittelen som kjønnsnøytral, og at hun relaterer den til en funksjon. Hun viser også til at tittelen er godt innarbeidet og kjent i samfunnet.

Anita Ørsal Oterhom i Halsa holder døra mer på gløtt. Hun peker på forslaget til ny kommunelov, hvor det foreslås å innføre «kommunedirektør».

– Du skal ikke se bort fra at det er like dekkende som dagens tittel. Men ut over det må jeg innrømme at jeg ikke tenker så mye på dette, legger hun til.

Viktig dag

De tre rådmennene deler oppfatningen om at 8. mars fortsatt er en viktig dag å markere. Reisch viser til at det ikke er likestilling på mange viktige områder.

– Lik lønn for likt arbeid er fortsatt en viktig sak. Det burde vært en selvfølge i 2017. Kvinner må også forlange å få 100 prosent stilling, ikke ta til takke med en deltidsstilling.

Hun forteller at hun bor i et politisk hjem.

– Før hver 8. mars spiller min samboer «Amtmannens døtre» og den svenske «Sången om kvinnor», på grammofonen. Jeg har ikke unngått å høre på noen av tekstene. Men jeg har ikke gått i tog.

Oterholm forteller at hun ofte har deltatt på markeringene av dagen. Det er lange tradisjoner for markeringen i Halsa. Rådmannen i Sunndal har derimot ikke hatt noe spesielt forhold til selve markeringen av kvinnedagen.

Rådmennene minner om at 8. mars er en internasjonal kvinnedag.

– Sjøl om vi i Norge har kommet relativt langt når det gjelder kvinneandelen i politikk og næringsliv, så har vi et ansvar for våre medsøstre i andre land som ikke har komme like langt, sier Reisch.

– Jeg synes det er viktig med en internasjonal kvinnedag, der vi markerer solidaritet med andre kvinner. Om vi mener at kampene for likestilling er kommet langt her i landet, trenger vi å minnes på at de rettighetene vi har ikke har kommet av seg sjøl. Dessuten viser vel virkeligheten at vi fortsatt har utfordringer i eget land enda. Men like viktig er det at vi har et enda større fokus på kvinner i andre land som lever under helt andre forhold og med helt andre muligheter enn oss sjøl, sier Oterholm.

En myte

Fire av fem rådmenn i Driva-distriktet er kvinner. Men i resten av landet er bildet et annet. Av alle landets rådmenn var det i fjor totalt bare 26 prosent kvinner, ifølge Kommunal Rapport. Hvorfor er det slik?

– Rådmannsjobben er ganske krevende til tider og du må tåle å «stå» i det også når det blåser, sier Reisch.

– Mange kvinner velger kanskje bort ledelse og lange arbeidsdager, mot et ønske om å bruke tida si på andre ting.

– Jeg tror ofte det er et bevisst verdivalg kvinnene gjør, fordi det framstilles som «uforenlig» med familieliv og barn å ha en topplederstilling, sier Dyrnes.

– Dette er en myte, og her kan kvinnelige toppledere stå fram som gode rollemodeller og bidra til å belyse situasjonen. Vi vil ha flere kvinnelige ledere, og da ligger det et ansvar på oss som har lederstillinger å vise at det er forenlig med et liv også utenfor jobben, understreker hun. Dyrnes peker på at det i dag er over 50 prosent av rådmennene i Møre og Romsdal som er kvinner.

– Jeg tror vi etter hvert vil se en dreining der vi får flere kvinner i lederposisjoner, det tar bare litt tid!, sier Oterholm.

– Det at flere går foran og viser at det er mulig, tror jeg har stor betydning. Rekruttering av kvinner i lederposisjoner handler både om at de som rekrutterer må se muligheten blant kvinner også, og at flere kvinner må oppfordres til å ta lederposisjoner. I tillegg handler det om at kvinner må ta sjansen på å søke lederjobber, tenke at de kan og er like dyktige som menn.

Glasstaket

Vi sveiper også innom begrepet «glasstaket» – som brukes om de usynlige hindringene som gjør at kvinner ikke oppnår høyere posisjoner. Dyrnes svarer et klart nei på spørsmål om hun har opplevd å dunke hodet i taket.

– Men jeg har sett at andre kvinner har opplevd dette. Da er det mitt ansvar å bidra til «å løfte glasstaket» – ved å motivere den kvinnelige kandidaten til fortsatt å jobbe hardt, samt at jeg framsnakker den beste og mest talentfulle kandidaten.

– Det sterkeste glasstaket over meg er det nok jeg sjøl som har lagt dit, legger Oterholm til.

– Det er lett å legge begrensninger på seg sjøl, heller enn å ta de utfordringene som kommer.

Reisch er ærlig på at hun har kjent på glasstaket. Men hun sier at det er viktig å ikke bare skylde på mennene.

– Vi må sjøl være med på å ta ansvar for å søke på høye posisjoner og være med å konkurrere. Vi må ikke la oss skremme av diverse hersketeknikker som man kan blir utsatt for som kvinne. Kvinner må være med og ta et samfunnsansvar for å utjevne denne forskjellen.

Driva har også vært i kontakt med Nesset-rådmann Anne Grete Klokset. På grunn av kort varsel, rakk hun ikke å kommentere saka.