REN PLAST. – Det er ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten – målet er å få til en størst mulig ren plast for materialgjenvinning, sier Helge Mobråthen, inspektør og seniorrådgiver i Grønt Punkt Norge. Til høyre kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad. 
            (Foto: Johnny Syversen)

REN PLAST. – Det er ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten – målet er å få til en størst mulig ren plast for materialgjenvinning, sier Helge Mobråthen, inspektør og seniorrådgiver i Grønt Punkt Norge. Til høyre kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad. Foto: Johnny Syversen

Mye plast går i søpla

Nordmenn kildesorterer bare én tredjedel av plastemballasjen som er i omløp.

Årlig forbrukes det nærmere 100.000 tonn plastemballasje i norske husholdninger. I overkant av 30.000 tonn kildesorteres. Det kommer frem i en pressemelding.

– Vi er flinke her til lands, og myndighetene skryter av oss. Men vi kan fortsatt bli bedre, sier seniorrådgiver Helge Mobråthen i Grønt Punkt Norge, som årlig går gjennom tonnevis med norsk plastemballasje ved årlige rutinesjekker av kvaliteten på plasten.

Grønt Punkt betaler kommunene for det som leveres, men det forutsetter mindre enn ti prosent forurensning på plasten. Skitten plast gir fratrekk i betalingen.

Derfor må matrester skylles vekk

Plastinnpakninger egner seg spesielt godt til å beskytte mat og bidrar til å redusere matsvinnet. Skal emballasjen gjenvinnes effektivt, må den imidlertid være renest mulig.

Mye av plastemballasjen er ren etter bruk, men der hvor det er matrester kan det være nødvendig med oppvaskbørste og vann. Slurves det med rengjøring skaper matrestene ikke bare problemer i gjenvinningsprosessen, men også svært ubehagelige arbeidsforhold på grunn av lukt.

- Det er mennesker som jobber med plastemballasjen i alle ledd, helt fram til gjenvinning av nye produkter. Synes du rengjøringen ikke står i stil med miljøgevinsten, hiver du heller plastemballasjen i restavfallet enn i den kildesorterte plastemballasjen – ellers ødelegger du innsatsen fra de flinke, forklarer Mobråthen.

Plast kan brukes mange ganger

For fem år siden var forurensningsgraden på 13,6 prosent i snitt. Det gjaldt både skitten plast, matrester og forurensninger som klær, sko, metall, gummiprodukter, hageslanger med mer.

– I dag er vi på 9,6 prosent forurensning, så det har vært en stor forbedring, sier han og understreker samtidig at målet er 5 prosent forurensning, så det er fortsatt et stykke igjen.

Det at vi blir flinkere til å vaske plasten før vi hiver den, minsker risikoen for ulemper fra skadedyr, og gjør det enklere å resirkulere plasten over i nye materialer.

Forsøk har vist at plastemballasjen kan gjenvinnes ti ganger og fortsatt holde god kvalitet.

Få flere kommuner i gang

Så hvordan øke andelen nordmenn som faktisk resirkulerer plast?

Hvert år leverer hver av oss over seks kilo plastemballasje til gjenvinning, ifølge statistikk som bransjen rapporterer til Miljødirektoratet. Men ikke alle innbyggere har mulighet til å levere grunnet manglende ordning hos kommunene.

Mobråthen tror god informasjon til publikum om miljønytte er vesentlig når det gjelder å få opp gjenvinningsandelen. Han mener at myndighetene må pålegge kommuner som i dag ikke har en ordning, å organisere et opplegg for innsamling og sortering av plast.

– Kommunene er pålagt et stort informasjonsansvar som eier av husholdningsavfallet. Det er viktig at riktig informasjon og nytten av dette når ut til abonnentene – at folk skjønner hvor fornuftig det er å materialgjenvinne. Det er jo ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten – målet er å få til en størst mulig ren plast for materialgjenvinning, sier Mobråthen.


FAKTA

Grønt Punkt Norge:

• Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

• Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.

• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.

• Ved materialgjenvinning av 1 kg plast spares det 2 kg olje

Mer å lese på Driva:
Siste nyheter

Antall asylsøkere historisk lavt

I mai anslo UDI at det ville komme 3000 asylsøkere til Norge i år, men nå har de endret anslaget til 2500.

Kulturen samlet i ett hus skaper debatt:

Fire alternativer framlagt

Er én kulturdør en god tanke?

Todalsbrua på topp

Jubeldag for SUSU-regionen.

Dønheim Autospa:

- Mest en hobby

Ved siden av jobben på Felleskjøpet driver Simen Alberto Dønheim også enkeltmannsforetaket Dønheim Autospa i Halsa. Her tilbyr han alt fra vanlig bilvask til full polering og interiørrens, med mer.

Lover en ny Beatles-opplevelse

Dirigent Sander van der Loo gleder seg stort til helgas happening i Sunndal. Rundt hundre involverte musikere, sangere og dansere står på scena og lover å presentere Beatles i ny drakt.

Undervannsmagi for hele familien

Den lille havfruen og Barneteatret Vårt tar barna med på en magisk reise under havets overflate onsdag og torsdag i Sunndal og Surnadal.

Frykter forslaget til omlegging av eiendomsskatten for verker og bruk

Kraftkommunene mister millioner

– Veldig urettferdig, sier sunndalsordører Ståle Refstie. – Det er grunn til bekymring, sier økonomisjef Trond Håskjold i Surnadal.

Vil utsette debutalderen og minske alkoholforbruket hos unge i Sunndal:

– Teite foreldre er bra!

Flere unge i Sunndal drikker alkohol, og de begynner tidligere sammenlignet med landssnittet. Nå inviterer kommunen til arbeidsseminaret "Heldig er den ungdommen som har teite foreldre".

Henta heim stolen sykkel

– Vi var ikkje i tvil om at sykkelen måtte hentast, seier ekteparet Turid og Bjørn Magne Øverås.

Har Amazon i gymsalen

Det er mye glede i en gammel Amazon, det synes også Jøran Aafarli i Halsa. Det siste året har han pusset opp en 1969-modell, og klenodiet har nå fått hedersplass i gymsalen...

Rosa sløyfe-aksjonen retter oppmerksomheten mot seinskader:

Kreftfri, men ikke frisk

Én av tre kvinner som overlever brystkreft får seinskader. – De opplever at livet ikke blir som før, sier kreftkoordinator i Sunndal, Ragnhild Eriksson.