Halsa-ordfører Ola Rognskog er ikke enig i Vidar Hendens konklusjoner og bekrivelser i et leserbrev på driva.no nylig. Rognskog skriver i svaret til henden at kommunehuset på Liabø slett ikke blir tomt, men at alle som følger med på den enorme utviklingen gjennom blant annet digitalisering, skjønner at det også åpner seg svært mange muligheter for å utvikle nye løsninger for kommunale tjenester som kanskje blir mer tilgjengelige og minst like gode som før.

Her er leserbrevet fra Rognskog:

"Kommunereformen i Halsa har vært debattema i lang tid, også etter at vedtak er fattet. Sist i form av leserbrev fra Vidar Henden med spørsmål til ordfører.

Vidar Henden etterspør en «uhildet» utredning av kommunereformens konsekvenser. Hva han legger i dette vet ikke jeg, men i Halsa har kommunestyret hele veien lagt rammene for vårt utredningsarbeid, utført av nå to etterfølgende rådmenn, blant annet støttet av bistand fra Orkide og Telemarksforskning som har levert en håndfull rapporter.  Og kommunestyret har i flere omganger godkjent beslutningsgrunnlaget i saken. Det er kommunestyret ved et flertall som tar stilling til sammenslåingsspørsmålet, og ikke kun ordfører, som man kan få inntrykk av ved å lese innlegget fra Henden.  Mener Henden alvorlig at dette ikke er en «uhildet» framgangsmåte? Prosessen i Halsa har lagt vekt på medvirkning for ansatte og innbyggere, bla. i folkemøter og allmøte. Jeg vet ikke om Vidar Henden har engasjert seg i prosessen før vedtak. Tillitsvalgt har vært med i hele prosessen, og ansatte har hatt anledning til å påvirke.

For meg ser det ut for at Henden ønsker forhandlet en detaljert utformet «avtale», som avklarer alle fordelingsspørsmål i detalj, og at denne skulle vært på plass før avgjørelsen om sammenslåing ble tatt. En slik avtale ville uansett ikke kunne binde framtidige beslutningstagere i en ny kommune mer enn en intensjonsavtale kan.  Fra 2020 vil den nye kommunen være en juridisk enhet og det er til enhver tid sittende kommunestyre som forvalter også den nye kommunens myndighet og interesser iht. gjeldende lov. Vedtak står til annet bestemmes, og selv ikke grunnloven vår fra 1814 er uforanderlig.

Vidar Henden mener sammenslåingsvedtaket i Halsa i «stor grad bygger på påstander og følelser». Dette synes jeg er ei nedvurdering av kommunestyret og rådmannen. Det er en ærlig sak å legge forskjellige vurderinger til grunn for sitt standpunkt. Det er selve grunnsteinen i demokratiet at det er det folkevalgte flertallet som avgjør også store saker, basert på både fakta og politisk skjønn. Videre arbeid med kommunesammenslåing vil i Halsa bli gjennomført slik blant annet inndelingsloven bestemmer, med fullmakter lagt til fellesnemnda, og helt etter samme framgangsmåte som alle kommuner ellers gjør dette.

Henden bruker uttrykket «å avvikle Halsa» om kommunesammenslåingen vi er i starten av. Etter mitt syn en defensiv retorikk. Mitt perspektiv er å bygge ny og større distriktskommune sammen med naboer med som har mye felles å jobbe for.  Mitt spørsmål til Vidar Henden er om han har opplevd sammenslåingen mellom Valsøyfjord og Halsa i 1965 som en «avvikling», av en eller begge av de opprinnelige kommuner, og om han har reflektert over hvordan dagens Halsa ville sett ut dersom dette ikke hadde blitt vedtatt? Og dagens Halsa kommune har altså faktisk ikke bestått uendret i nærmere 200 år slik Henden hevder, men i drøyt 40.

Kommuner skal yte tjenester til sine innbyggere, og være pådrivere og tilretteleggere for allsidig samfunnsutvikling. Til dette trengs dyktig arbeidskraft, som Halsa er heldige å ha i dag. Stillingsvernet er særlig beskrevet i intensjonsavtalen vi arbeider etter, og det er understreket at ingen skal miste arbeidet som følge av sammenslåingen. Men det er selvsagt umulig å garantere at alle alltid skal jobbe med de samme oppgavene som før.  Og ingen tror vel at den organiseringen og bemanningsløsningen som en kommune eller et annet foretak har på et bestemt tidspunkt kan være statisk? Endringer i nyere tid er det mange eksempel på også i Halsa. Er det noen som vet hvor det ble av stillingene som trygdesjef, sosialsjef, barnevernskonsulent eller ligningssjef, for å gi noen eksempel? Og hvor ble det av to rektorer som ble overtallige i 2012? Ingen ble oppsagt da heller. Så kan vi snakke om postkontora, fødestua på Skei eller Halsa videregående skole, men da bærer det på vidda.

Halsa kommunestyre har valgt 5 medlemmer til fellesnemnda for den nye kommunen, like mange som Hemne og Snillfjord. Tilknyttet fellesnemnda blir et partssammensatt utvalg svært viktig, særlig med tanke på ansattes interesser.

Arbeidet i fellesnemnda har knapt begynt, men hvor og hvordan innbyggerne skal få sine tjenester står sentralt til vurdering i tida som kommer.  Jeg skal ikke forskottere noe, men samarbeidsviljen er god.  I fellesnemnda vil også den nye kommunens navn og kommunevåpen bestemmes, i likhet med avklaring på flere andre spørsmål som blir stilt i innlegget fra Vidar Henden.

Kommunehuset på Liabø blir slett ikke tomt, men alle som følger med på den enorme utviklingen gjennom bla digitalisering skjønner også at det åpner seg svært mange muligheter for å utvikle nye løsninger for kommunale tjenester som kanskje blir mer tilgjengelige og minst like gode som før. Det er kommunestyret sitt ansvar å påse at vi har en organisering som sikrer oss fortsatt god faglighet og minimerer sårbarhet. Denne uken fikk jeg presentert Vardø kommune sitt store omstillingsarbeid. De tilbyr nå sørviskontortjenester basert på bilde- og lydoverføring flere steder i kommunen, for å gi et eksempel. Ny teknologi gir mange muligheter og få begrensninger. Ikke minst er omsorgstjenestene inne i en spennende tid med utvikling og innfasing av velferdsteknologi. Og jeg tror bestemt at en nysgjerrig og endringsvillig kommune er mer attraktiv både som arbeidsplass og boplass enn omvendt.

Verden er i sterk forandring, også uavhengig av politiske vedtak. Mange av oss husker enda sjekkheftet godt, og har ringt rikstelefon med tallskive på telefonapparatet. Teknologi, globaliserte marked og andre ytre rammebetingelser har enorm forandringskraft, det gjelder også for Halsa.

I Norge har vi etter loven bare rådgivende folkeavstemninger. Spørsmålet om kommunestruktur er intet unntak. Den som vil forandre på dette får påvirke Stortinget som lovgiver. Ved den ordinære folkeavstemningen gav mer enn 7 av 10 som stemte råd om at kommunen burde slå seg sammen med andre. Etter påfølgende underskriftsaksjon og «aksjonsdemokrati» fra hus til hus ble det fortsatt slik at et flertall av de som stemte i ekstra folkeavstemning gav råd om at kommunen burde søke sammenslåing, og med dominerende retningsvalg mot Hemne og Snillfjord.  Alternativet med Halsa, Hemne og Snillfjord fikk så å si samme oppslutning som når Aure var med. For øvrig stemmer det ikke at «2/3 av Snillfjord sa nei», slik Vidar Henden hevder. Snillfjord deles i 3, bla. basert på en spørreundersøkelse, og er vedtatt i kommunestyret der med stort flertall.

Jeg er i selskap med 24 andre Sp-ordførere som leder kommuner med sammenslåingsvedtak. 40-Høyre-ledede og 67 Arbeiderparti- ledede kommuner er også i sammenslåingsprosess.

I Møre og Romsdal er det 4 kommuner med SP-ordfører som er i gang med sammenslåing, hvis vi holder Haram som er foreslått tvangssammenslått utenfor.  Sentralt i partiet er det tvangssammenslåinger som vekker motstand, og det er et syn jeg deler.

Skulle jeg ha forledet noen av velgerne til å tro at jeg gikk til det store ansvaret det er å være ordfører basert på at jeg ikke skulle legge egen vurdering og forstand til grunn for min stemmegivning i denne saken så er dette å beklage. Og frimodig tør jeg etter 13 år i kommunestyret å hevde at jeg har noenlunde brukbare forutsetninger for å vurdere kommunens struktur.

For meg er det selvsagt ikke et «prestisjeprosjekt» å gjennomføre en sammenslåing, og vårherre må vite at det mest bekvemme på kort sikt ville vært å se det an. Men som politikere har vi også et ansvar for å se strategisk og langsiktig på oppdraget. Og et flertall har nå konkludert med at smådriftsfordelene våre ikke trumfer ulempene. Og glem ikke at prosessen har vart i over 2 år med rom for å vurdere dette grundig for alle i kommunestyret.

Kommunereformen er fulgt av en økonomisk pakke som er tidsavgrenset. Dette er også noe man må vurdere dersom man mener at vi kan drive som i dag noen år til, og ikke bør vedta endring før man er tvunget eller nødt til det.

Og den som mener en landkommune med ca. 6000 innbyggere vil bli en sentraliseringstrussel må samtidig ikke glemme de virkelig tunge endringstrekka i samfunnet. Det er i dette bildet vi må se framtida vår".

Ola Rognskog

Ordfører i Halsa.