Det er kamp om dagligvarekundene i Sunndal. Fire butikker ligger et par steinkast fra hverandre og kiver om oppmerksomheten og fredagshandelen. Ronny Dragset er Bunnpris-kjøpmann. Det har han vært siden den gulsorte kjeden først åpnet dørene på stedet i 2007.

I januar i fjor valgte Bunnpris å droppe innkjøpssamarbeidet med Rema 1000, og gikk tilbake til Norgesgruppen fra årsskiftet Dette er årsaka til at det er lange dager for den lokale kjøpmannen for tida. Lengre enn vanlig. Siden nyttår har butikken fått inn rundt tusen flere varer i grunnsortimentet, og i tillegg finnes et «frivilligsortiment», som Dragset også kan fråtse i. Det bugner i butikkhyllene. Og mer blir det.

– Litt større utvalg i alle hyller, rett og slett, nikker kjøpmannen, og viser fornøyd fram hylla med te. Påfyll i hyllene har blitt godt mottatt av kundene.

– Det er mange som gir uttrykk for at de setter pris på det. At vi har større utvalg. Vi får også ofte høre at kundene synes vi er flinke til å ta inn slikt som de etterspør. Det synes jeg er kjekt og artig å høre. For eksempel har vi nå begynt å ta inn fryste vårrullplater, som folk tidligere har måttet kjøre til Molde for å finne. Så fort jeg får en forespørsel, gjør jeg mitt beste for å gi kundene det de vil ha. Det synes jeg er viktig.

Butikken har også et utvalg av kortreist mat; her er egg fra Tuppen & Lillemor, flatbrød fra Mosbøen Gård og Kraftkar fra Tingvollost. Blant annet. Vegg i vegg med butikken er det også ei egen «Brustadbu» som holder åpent på søndager.

For Ronny begynte butikklivet da han var bare 14 år gammel. Ganske så tilfeldig i grunnen. Han ble utplassert i arbeidslivet i åttende klasse. Først på bilverksted, men så byttet han til butikk. Det bke Rimi. Rød trøye og et sjenert smil. Rett etter femtenårsdagen ble han ansatt, først som ekstrahjelp. Han fikk snart tillit, og ansvar fulgte med. Etter hvert ble det også fast ansettelse, så nestlederansvar – og i 2006, som 26-åring, ble han butikksjef. Gikk gradene, som det heter. Og fikk butikklivet i ryggmargen.

Bare et år seinere bød det seg en ny mulighet. Bunnpris skulle etablere seg på stedet. Ny, stor butikk. Ronny ble oppfordret til å søke på stillinga. Av folk han kjente fra før, i en organisasjon som også framsto som kjent, etter at et titall Rimi-butikker like før hadde blitt Bunnpris-butikker.

– Det var litt som å komme heim.

Han har aldri angret på valget han tok. Han trives som Bunnpris-kjøpmann. Lange dager er det, men det er «artig lell», sier han. I dag er eldstejenta Ingrid med på jobb. Hun har fått på seg den sorte trøya med logoen på brystet, og hjelper pappa med ulike oppgaver. Blant annet har hun ryddet litt. Og sjekket hvor mye godteri en får for en hundrelapp. Det har vært en fin dag.

– Livet handler mest om ungene, familien og butikken. Slik er det for tida, og det er helt greit. Ofte blir det en tur tilbake på jobb etter at ungene har lagt seg om kvelden. Andre interesser, som bedriftsvolleyballen og gamle biler – veteranbobler – har jeg rett og slett ikke tid til slik det er nå. Jeg regner også med at det blir slik ei stund til.

Da Bunnpris-butikken på Sunndalsøra startet opp, ble det sagt at 35 millioner i årsomsetning var målet på sikt. Men allerede i det første hele driftsåret var målet nådd. Og siden har butikken stort sett ligget på topp 10–15 blant butikkene i en kjede med rundt 250 butikker totalt. I dag har Bunnpris Sunndal tett oppunder 50 millioner i omsetning. Og har kommet for å bli, fastslår Dragset – som medgir at resultatet på bunnlinja likevel ikke er helt tilfredsstillende. Han sier at han har stor tro på at grepene som nå gjøres, vil virke positivt inn på resultatet.

– Det er sterk konkurranse på Sunndalsøra, slik har det vært de siste åra, etter at Mega ble Extra og Kiwi etablerte seg her. Alle vil være billigst. Vi er konkurransedyktige på pris, og prøver også å gå litt motstrøms, ved å utvide sortimentet kraftig. På den måten får vi tilbake det konkurransefortrinnet vi hadde før. I tillegg har vi fortsatt ferskvareavdeling – i ei tid der slike avdelinger gjerne forsvinner fra butikkene. Jeg tror noen må tenke motsatt. Vi får også mye positiv respons fra kundene på det.

Bunnpris-kjeden eies fortsatt av selskapet I.K. Lykke, og har hovedkontor i Trondheim, forteller Dragset – før han blir avbrutt av en ansatt kommer og henter sjefen. Det er oppgaver som venter. Han smiler.

– Bunnpris; vi er den lille, litt rare kjeden. Jeg tror vi trenger en slik!