Han er 86 år gammel, men husker detaljert tida i gruvene på Raudsand. Nå ser han med stor bekymring på planene om etablering av deponi for lagring av farlig avfall i fjell på Raudsand.

– Da jeg jobbet i gruvene var jeg med på mye forskjellig, blant annet skyting, lasting og diamantboring. De siste 10 åra var jeg stiger (arbeidsleder). På 70-tallet, da vi diamantbora ned til minus 580 meter under havflata kom vi inn i ferskvannsåre med trykk på 36 kilo og det var slik et voldsomt trykk at borrør kom ut av seg sjøl og vi måtte bremse med diamantborremaskina. Vi fikk tettet hullet med ekspansjonsrør, og slik ble det stående lenge, til vi fikk i orden nye pumper. Vi tappet unna trykket i to år etterpå, til vi kom ned i to kilos trykk, og det ble gjennomsnittstrykket seinere. Ingen kan fortelle meg at fjellet på Raudsand er tett når en kommer ned 600 meter.

Fjellet ristet

Han forteller at det ble skutt store salver, så hele fjellet ristet, og man merket det i hele Raudsandbukta.

– En annen ting som bør komme i betraktning er at det de siste åra ble det drevet med malmundersøkelser og det ble påvist forekomst av malm og det ble delvis oppsporet malm for 18 års drift etter den produksjonen som var på slutten, før det ble stoppet. Jeg tror ikke det blir noen drift i Raudsand gruver i vår tid, men blir det igangsatt lagring av farlig avfall, blir det blokkert for all framtid hva malmdrift gjelder.

– I all evighet

Toven vil fraråde på det sterkeste å etablere et deponi på Raudsand.

– Avfallet blir liggende der i all evighet. Det er vel ingen som kan svare på om det blir flyttet noen gang. Nesset er den eneste kommunen i Norge som vil ha dette. Det er en grunn til at Breivika sier nei. Det snakkes om arbeidsplasser i Nesset, men det er nok bare i begynnelsen for å drive ut rommet der avfallet skal lagres. Det laveste anbudet vinner og dette trenger ikke være folk i Nesset, men entreprenører fra andre steder som får. Etter min mening er dette en for dyr arbeidsplass.

Toven er også skeptisk til å frakte det farlige avfallet med skip, da han anser risikoen for lekkasje som stor, og han stiller spørsmål ved hvorfor det skal fraktes så langt.