(Foto: Arne Nevra, Rovdata)

Foto: Arne Nevra, Rovdata

- Staten lystskyter ulv

NOAH for dyrs rettigheter mener det er blankofullmakt til felling av ulv utenfor sonen.

NOAH mener staten ikke følger engne lover og forskrifter når det gjelder å saksbehandle felling av ulv utenfor ulvesonen. Dyrerettighetsorganisasjonen mener staten bare følger en generell regel:

- All ulv utenfor ulvesonen skal skytes.

NOAH peker på to tilfeller nylig der hverken Naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen blei fulgt. Det vises til at hver fellingstillatelse skal behandles individuelt og at det skal foretas en sak til sak vurdering, samtidig som staten skal ”søke å fastslå genetisk status for de individer som vurderes felt” før fellingstillatelse gis. Det siste for å sikre de beste genene i ulvestammen i Norge.

Les NOAHS bekymring for lystfelling av norsk ulv nedenfor.


Gjelder Bernkonvensjonen bare for 5 % av Norge?

I februar klaget NOAH på Miljødirektoratets vedtak om å felle tre ulv utenfor ulvesonen. Klagen ble avvist, med følgende begrunnelse: ”Det er ønskelig å begrense utbredelsen av ulv utenfor ulvesonen og å redusere skadepotensialet i de beiteprioriterte områdene”. Miljødirektoratet fattet også et annet vedtak om felling av ytterligere to ulv utenfor sonen. Begrunnelsen for dette vedtaket er blåkopi fra vedtaket fattet i januar. I disse vedtakene tar Miljødirektoratet en avgjørelse om at det i seg selv er ønskelig med færre individer av en kritisk truet art -  uten å ha noen hjemmel verken i naturmangfoldloven eller i Bernkonvensjonen for å gjøre dette.

Bernkonvensjonen forbyr felling av individer fra arter som er oppført i vedlegg II i konvensjonen, slik ulven er. Felling tillates kun unntaksvis i individuelle tilfeller, som innebærer sak-til-sak vurdering av skadepotensial. Men hadde Miljødirektoratet egentlig gjennomført en slik vurdering?

I begge vedtakene vurderte myndighetene at skadepotensialet oppstår med en gang det er nærvær av ulv i prioriterte beiteområder. Miljødirektoratet tillot også fellingen bare kort tid etter ulvesporene ble registrert for første gang. Etter NOAHs mening ser det heller ut som en mekanistisk anvendelse av begrepet ”skadepotensial” enn situasjonsbasert sak-til-sak vurdering. Det betyr rett og slett at myndighetene bruker tilstedeværelsen av ulv utenfor ulvesone som en generell grunn til å skyte ulv. Dette har ført til den absurde situasjonen at Bern-konvensjonen ikke er anvendbar for 95% av norsk territorium – for her er det ikke "ulvesone". Ulver kan, i nesten hele Norge, skytes kun basert på deres tilstedeværelse, og ingen andre løsninger til å forebygge skade vurderes.

Det er også bemerkelsesverdig at myndighetene totalt ignorerte et av argumentene i NOAHs klage – genetikken til de felte ulvene. Stortingsmeldingen fra 2016 oppfordrer myndighetene å ”søke å fastslå genetisk status for de individer som vurderes felt”. Derfor skulle Miljødirektoratet undersøkt om noen av ulvene kunne være ”genetisk verdifulle” – noe de ikke gjorde. Det viser at dagens miljøforvaltning ikke bryr seg verken om Grunnlovens miljøparagraf eller om internasjonale forpliktelser for å ivareta genetisk mangfold av artene på lang sikt.

Det ser ut til at den eneste motivasjonen for vedtakene har vært å "regulere" den norske ulvebestanden ned – på tross av at det ikke er noen lovlig hjemmel for dette når det gjelder dyr som hører til en kritisk truet bestand.

NOAH vil fortsette å sende inn klager på de svært tynt begrunnede, og slik vi ser det ulovlige, fellingsvedtakene av ulver utenfor ulvesonen – selv om ulvene gjerne blir felt før klagene våre i det hele tatt vurderes.

Katrin Vels, Jurist i NOAH - for dyrs rettigheter

Mer å lese på Driva:
Siste nyheter

TERRORANGREPET I BARCELONA:

- Vi sprang i panikk

- En skikkelig ekkel opplevelse, sier pensjonert nessetrådmann Liv Husby. Hun og ektemannen Steinar var like i nærheten da bilen braste inn i folkemengden på hovedgata Las Ramblas.

Mener skolevegen er utrygg

En av fire i Møre og Romsdal mener skoleveien er utrygg.

Flyttes til lørdag

«Allsong på Nordstrand» er med hensyn til værmeldingene flyttet til førstkommende lørdag.

- Sier klart nei til deponi

Varaordfører Edmund Morewood i Nesset har ingen tro på at det blir noe av planene om å etablere et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

Knusende rapport om deponiplanene på Raudsand:

- Planene må skrinlegges

- Det lekker fortsatt eksplosjonsfarlig gass opp fra gruvene på Raudsand. Det er underlig at dette ikke er kommet fram i rapporter som Bergmesteren har bestilt, sier Ola Øverlie.

"Michael Jackson" kommer

Anthony King er verdens mest berømte Michael Jackson-danser og har jobbet tett med Jackson selv i 20 år. Første helga i september skal han ha danse-workshop i Surnadal.

Fra AUF til Mljøpartiet De Grønne:

Mener Støre vingler

Sunndalsjenta Helle Gannestad var i flere år aktiv i AUF. Hun satt i landsstyret og i fylkesstyret for organisasjonen. Nå har hun forlatt partiet og håper på stor oppslutning rundt MDG under høstens valg.

Irriterer båtfolket

Høy fart og ekstremkjøring irriterer båtfolket i Møre og Romsdal.

– Gleder oss veldig

– Skolestarten er like spesiell hvert år, det er alltid kjekt å få mye trivelig ungdom hit, sier rektor ved Sunndal Videregåande skole, Jan Ove Løken.

Starter linje for e-sport

Spiller krigsspill i liga

Nordmøre Folkehøgskole (NOFO) stiller tre lag i verdens største e-spilliga. Elevene skal konkurrere i Counterstrike og League of Legends.

Tilbyr topp artister

Sirkus Agora kommer.

Gjennomføringsprosenten går opp og fraværet går ned:

Ser fram til skolestart

Kabalen er lagt og alt er klart for det nye skoleåret ved Surnadal videregåande skole.

Politikontakt og politiråd:

Sånn skal de jobbe

Politiråd og politikontakt skal bidra til å forebygge kriminalitet og skape trygge lokalsamfunn. I en ny informasjonsfilm forteller politiet mer om hvordan disse skal jobbe.

Kraftig opptur – ordrebok på 1,2 mrd. kr

Langset-konsernet er på veg opp igjen, etter et år ned underskudd som følge av oljenedturen. Ifølge konsernsjef Jan Tore Langset fikk konsernet et overskudd på over 30 millioner kr i første halvår i år.

Utvikler Småøyan

Emil Roger Øyen stortrives ved Småøyan Camping. Han oppgraderer og utvikler campingplassen litt etter litt, og har til stadighet flere ulike prosjekt gående. Inn mot neste sommer har han enda flere planer.