På et viltkamera i Surnadal er det avbildet en gaupe som tilsynelatende er angrepet av skabb. Normalt er halen på gaupa "tykk" av pels, men på dette dyret er halen tydelig tynn og pistrete. Dyr som er angrepet av skabb mister først pelsen på bakparten og halen.

Mannen som eier viltkameraet har fått mange bilder av gaupe opp gjennom åra, men har aldri sett liknende før.

- Jeg har aldri hørt om noe liknende her i området i alle fall, sier han.

Han synes dette er en artig og interessant hobby, og sjekker jevnlig kameraene sine. Da han denne helga gikk en runde for å sjekke igjen, oppdaget han at han hadde fått tre bilder av denne gaupa med den pistrete halen, samt en kort filmsnutt av samme dyret i det den går fra stedet.

- Det er flere som har viltkamera i området her, så det blir spennende å se om det blir flere bilder av dette dyret etter hvert, sier han.

Har bedt om vurdering

Mannen har overlevert bildene, som er datert 2. mai, til rovviltansvarlig i Møre og Romsdal, Lars Olav Lund i Statens naturoppsyn.

På spørsmål om hvor vidt det dreier seg om skabb eller ikke, kan Lund imidlertid verken bekrefte eller avkrefte dette.

- Jeg har videresendt bildene til en gaupeforsker for å be om en vurdering. Ikke enkelt å se ut ifra bildene, så jeg kan ikke uttale meg sikkert om dette, sier han.

Relativt sjelden

Et raskt søk på internett viser at skabb på gaupe ikke er noe som forekommer veldig ofte, men at det fra tid til annen observeres gauper som er angrepet av denne sykdommen, en sykdom som forårsakes av midd.

En sjelden gang blir det også funnet døde, avmagrede gauper i garasjer, uthus og liknende. Dyr som er befengt med skabb oppsøker gjerne slike steder når det blir kaldt, ettersom skabben gjør at de mister den varmende pelsen.

Rødreven, som står på gaupas meny, er ofte utsatt for skabb, så det er derfor naturlig å anta at også denne gaupa har blitt smittet av skabbrev, ettersom dette er svært smittsomt.

Ville dyr som blir angrepet av skabb utvikler sykdommen over flere måneder og lider etter hvert veldig. Det mister først pels, avmagres og blir ute av stand til å få i seg nødvendig føde. Døden blir da den naturlige følgen av sykdommen.

Dette sier Wikipedia om reveskabb:

Reveskabb forårsakes av en 0,3 millimeter stor midd (Sarcoptes scabiei), som borer seg inn i revens (også andre dyr kan smittes) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som kryper rundt på hudoverflaten der de gradvis utvikles til voksen midd, etter først å ha gjennomgått et slags nymfestadium. Derfra gjentar syklusen seg. Slik midd kan leve opp mot 3–4 uke, men er bare smittsom i omkring 36 timer.

Spredning skjer helst ved fysisk kontakt. Sikker diagnostisering er gjerne vanskelig. Symptomer er intens kløe. Etter hvert mister reven pels på visse steder og huden blir skorpeaktig og betent, først på bakparten og halen, senere på hode og framparten. En såkalt skabbet rev skal lukte søtlig. Den blir lett stresset og får ofte en sterkt redusert helsetilstand, og snart problemer med å skaffe seg den maten den trenger. Etter 3–4 måneder dør den gjerne av en kombinasjon av utmagring, infeksjon og uttørring.