«Samhandling på siste vakt» heter prosjektet helsetjenesten i Surnadal driver sammen med Den norske kirke. Målet er å finne en god måte å gi den best mulige omsorg for pasienter og deres pårørende ved livets slutt. På sett og vis gjøre døden levelig, lettere å forsone seg med både for pasient og pårørende.

– Ofte møter vi vår egen dødsangst i møte med døende pasienter og da kan det bli vanskelig, sier kreftsykepleier Ole Kristian Gundersen ved Kristiansund sykehus, som sjøl har måttet overkomme egen dødsangst.

Men «Samhandling på siste vakt» handler om mer enn å gi den døende en god reise. Det handler også om å ta vare på pårørende, og da legge forholdene til rette på sykehus og ved institusjoner for personell til å ha tid og være involvert og kunne rådgi i prosessen. For når døden står foran oss eller de vi står nære er det mange spørsmål som kan komme. Er vi forsont med hverandre, har vi fått snakket ut, ligger der uoppgjorte konflikter og klarer vi å forsone oss med døden.

– Ofte kan det være skam rundt dette med tilgivelse og forsoning og her skal vi være forsiktig med å presse det fram, sier Gundersen.

Samhandling

Omsorgsapparatet er ofte nær paisenter ved livets slutt. Noen ganger kanskje mer enn de pårørende og får således kanskje høre historier som de pårørende burde være klar over, eller om problemer pasienten skulle hatt hjelp til der å da. Da er det bra om det er et støtteapparat av psykologer, prester eller leger omsorgsarbeiderne kan spille på. I Surnadal er det også opprettet refleksjonsgrupper der ansatte i omsorgstjenesten går gjennom det å være til stede for pasienter og pårørende mot slutten av et liv og hvilke lærdommer som kan trekkes av ulike fall.

– Hvis vi lærer oss å trekke i de rette tråder for å få hjelp har vi oppnådd mye med dette prosjektet, sier prosjektleder Anette Ranes i Surnadal.

Kompetanse

Men pårørende trenger også kanskje noen å snakke med og fortro seg til når en av deres nære ligger for døden. Da er også omsorgsarbeiderne ofte de nærmeste å ty til. Og det er ikke sikkert de har alle svar og derfor blir et støtteapparat viktig å ha.

– Ikke alle har kompetanse på det å være nær, sier Gundersen.

Prosjektet «Samhandling på siste vakt» er inne i sitt tredje år og onsdag og torsdag denne uka blei den andre fagdagen arrangert.