I kommunestyret onsdag fikk han med seg flertallet på at det skal sendes en henvendelse til Riksrevisjonen for å få en forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratets behandling og oppfølging av deponiene på Raudsand.

I vedtaket henvises det blant annet til Grunnloven og paragrafen som fastslår at Staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Det vises også til en uro for at forskriften om gjenvinning og behandling av avfall ikke er fulgt, og at farlig avfall – også ikke oppgitt farlig avfall – blandes med annet avfall i deponiene.

Kommunestyret ber også administrasjonen høre med berørte nabokommuner, blant annet Nesset og Tingvoll, om de ønsker å delta i en felles henvendelse til Riksrevisjonen.

Kommunestyret ønsker framlagt en sak til behandling allerede rett over sommeren, i septembermøtet.

Gundersen la fram forslaget på vegne av Ap og SV. Bare Erling Rød (Frp) stemte imot.

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. En forvaltningsrevisjon har som mål å etterprøve hvordan offentlige tiltak er satt i verk – noe som innebærer en vurdering av om forvaltningen har gjort det Stortinget har sagt at de skal gjøre.

– Tida for handling

Gundersen forteller til Driva at det var svaret fra plansjef Anne Guri Aase som vekket ham for alvor.

I kommunestyremøtet onsdag forklarte hun at det ikke finnes noen overordnet plan eller oversikt over hva som finnes lagret.

– Det er lite kunnskap. Det vi vet per i dag er hva som er deponert i deponi 1 og i deponi 2 – som dagens sak handler om. Hva som er i gruvene, det vet vi ikke. Det vi må gjøre, er å krysse fingrene for at den planen som nå utarbeides, vil ta for seg dette. Men det står ingenting om at den kommer til å gjøre det.

Gundersen takker plansjefen for å ha undersøkt. I kommunestyret sa han at han blir både svett og kvalm av det hele, og at det gir ham skremmende bilder på netthinna.

– Jeg har ant at det var slik, men ikke visst det sikkert, sier han til Driva.

– Jeg trodde at vi her i landet var kommet lengre.

Gundersen forklarer at han gjennom et langt yrkesliv har arbeidet mye med arbeidsmiljø, og at det å ivareta miljøet er noe han er opptatt av.

– Det er noe jeg har i ryggmargen. Her snakker vi om framtida. Vi har et stort ansvar for de som kommer etter oss. Han sier han har satt seg grundig inn i problematikken rundt deponiene på Raudsand. Han var på folkemøtet, har snakket med både folk som har arbeidet i gruvene og vært i kontakt med geolog.

– Summen av alt jeg får høre, er at dette er galt, sier han.

Fra talerstolen nevnte Gundersen at det er observert sekker merket Ukraina i deponiene, og for noen år siden var det snakk om en båt som kom med avfall fra Murmansk.

– Det de ikke vil oppbevare i sitt eget land, kvitter de seg med. Jeg vil ikke at vi skal ta imot farlig avfall fra alle land. Jeg vil ikke at Sunndalsfjorden og Tingvollfjorden skal bli et nytt Bangladesh, sa Gundersen, med henvisning til et av verdens mest forurensede steder, hvor rike land dumper farlig avfall.

– Jeg er oppriktig glad for at vi fikk med oss nesten hele kommunestyret på vedtaket i dag. Målet med dette må være å få til en oppvåkning rundt dette, i både direktorat og departement. Jeg har tro på at Riksrevisjonen vil gjennomføre en forvaltningsrevisjon, sier han. Tordentalen fra talerstolen avsluttet han med at:

– Tida for handling er nå!

Mangler deponi

Økonomi- og planutvalget rådet i forrige møtet kommunestyret til blant annet å be Miljødirektoratet kreve en kartlegging av hva slags avfall som er deponert i dagens deponi, og i hvilke mengder. Videre til å kreve at det iverksettes nødvendig opprydding i eksisterende deponi og rensing av avrenning og annen forurensing.

Kommunestyret holdt fast ved dette i sitt vedtak, i tillegg til å vedta oversendelsesforslaget fra Gundersen.

Erling Rød (Frp) var den eneste som stemte imot. Han la fram et eget forslag som til slutt kun høstet hans egen stemme. Rød var adskillig mildere stemt til deponiplanene. Han pekte på at det mangler et deponi for ordinært avfall som kan ta imot ikke-reaktivt farlig avfall i nærområdet vårt.

– Hva gjør kommunen med sitt gateoppsop?, spurte han.

Deponi 2 skal etter planen ta imot avfall som middels og lett forurensa masser fra bygg- og anleggsaktivitet, betong, sedimenter fra mudringsoperasjoner, gateoppsop og asbestholdig avfall (forbehandlet og deponert etter retningslinjer angitt av miljøvernmyndighetene). Deponi 2 er et annet deponi enn det nasjonale deponiet for farlig uorganisk avfall, som er tenkt plassert i nye haller i fjellet under eksisterende deponi, og som det har vært stort engasjement rundt den siste tida. Deponi 2 ligger helt åpent i dagen, i et dalsøkk som dels er utsprengt, og i området er det allerede deponert cirka 30.000 tonn møllestøv fordelt i store sekker. Disse sekkene skal etter planen flyttes på, og blir liggende under de nye massene.

Bakgrunnen for hele saka som nå kom til behandling i kommunestyret, var en søknad fra Norconsult på vegne av Bergmesteren Raudsand, om tillatelse til deponering for ordinært avfall på Raudsand.