Sist uke skrev Driva om hvordan mose og gras tetter rista i fiskesperra i Snøvasmelan i Sunndal, slik at elvevannet fosser over framfor å bli filtrert ned gjennom rista. Det blir nå stilt spørsmål ved om laksen kan greie å komme seg over hindringen når elva går stor. Sperra skal som kjent hindre laksen i å gå opp i elva, og er første ledd i bekjempelsen av gyro i vassdraget. Om fem års tid skal det ikke lenger finnes laks ovenfor sperra – og da skal elva behandles kjemisk.

Men prosjektleder ved Miljødirektoratet, Jarle Steinkjer, medga overfor Driva sist uke at de har støtt på utfordringer for sperra.

«Vi var forberedt på at det skulle komme kvister, greiner, trær og så videre, og det har vi løsninger for å håndtere. Men vi var ikke forberedt på at mose og gras skulle legge seg i rista gi redusert gjennomtrengelighet for vann. Det kom overraskende både på oss og på fagansvarlig som er Sweco».

Forserer sperra?

Elveeiere i Sunndal er ikke spesielt overrasket over at Driva bringer med seg smårusk, mose og gras.

– Jeg tror ingen som bor her i Sunndal er overrasket over det, sier Bjørg Hoås, leder i det lokale elveeierlaget. Sammen med Knut Flatvad og Anders Forseth, som også er elveeiere og styremedlemmer i laget, ser hun ut over elva som denne dagen går stor og stri og har fått farge, som følge av mildvær og nedbør de siste dagene.

De tre forteller at de hadde sett det en stund, hadde lagt merke til det som var i ferd med å skje, da vanskene med sperra i Snøvasmelan ble tema i media i forrige uke.

– Rista fungerer ikke slik den er konstruert for å fungere, konstaterer Flatvad.

– En må kunne si at det er stor fare for at fisk går ovenfor sperra, fortsetter han. Men han er sammen med de to andre rask til å legge til at det ikke er gjort sikre observasjoner av at laks har greid å forsere hindringen. Steinkjer sa til Driva i forrige uke at laks ikke forserer store fosser tidlig på våren, når elva er kald. Men han la sjøl til at dette bare vil være synsing, og at en må ha sikre svar. Derfor monteres nå filmkamera ved sperra, som skal gi svar på hva som skjer når rista går tett, og dokumentere om fisken faktisk er i stand til å gå opp.

Ett år tapt?

Elveeierne forteller at de aldri ble rådspurt i arbeidet med planlegginga av fiskesperra i Driva. De fikk aldri dele av sin kunnskap, om elva som elveeierne har levd tett på i generasjoner. Nå kan de måtte betale prisen for at forvaltningen kjente elva for dårlig. Skulle det vise seg at laksen har greid å forsere sperra, vil det ta ett år lengre tid før Driva er friskmeldt, bekreftet Steinkjer overfor Driva.

– Vi tror det året er tapt allerede, sier Hoås. De tre viser til at det vil være nærmest umulig for forvaltningen å dokumentere at laks ikke har greid å forsere sperra slik den ser ut nå, uansett hva som vil komme fram på filmkameraene.

Elveeierne stiller også spørsmål ved om utbedringene og modifiseringene av sperra som nå må vil medføre store og uforutsette kostnader. Hvem skal i så fall betale, er midler avsatt, eller må det ekstrabevilgninger til – og kan dette forsinke hele prosessen ytterligere?

I det hele tatt savner elveeierne dialog med forvaltningen. De sier de opplever både arroganse og uforstand, og synes det er svært frustrerende.

– Vi har blitt ignorert i flere tiår, sier de tre.

Nå forventer de at Miljødirektoratet har en plan for vegen videre, og at den legges fram for de lokalt berørte partene. De mener det nærmest har framstått som et prøveprosjekt, det som så langt har skjedd i Driva, og at vegen har blitt til litt undervegs.

– Vi forventer at Miljødirektoratet tar dette på alvor.

– Trist syn

Driva elveeierlag representerer 47 av 50 vald i Driva innenfor Sunndal kommune. De 47 valdene utgjør en elvestrekning på cirka 42 kilometer av totalt cirka 45 kilometer innenfor Sunndal kommune. Det store flertallet av elveeierne i Sunndal har vært og er fortsatt imot behandlinga av Driva.

– Men nå når sperra nå engang står der, og dette først er i gang, så vil vi ha det gjennomført på kortest mulig tid, slik at Driva kan friskmeldes så snart som mulig, understreker Hoås, Flatvad og Forseth. Det er mange som driver næring av og med elva, og de vil tape penger helt til elva er friskmeldt.

Forseth er den eneste av de tre som eier elv ovenfor sperra. Han sier det er lite fisking.

– Det er et trist syn å kjøre oppover dalen nå, stemmer Hoås i.

– Langs elva, der det tidligere har stått fiskere hele vegen, er det ingen å se.