– Frykten har vært at fjellet ikke er tett nok. Ingen fjell er 100 prosent tett, men den nye rapporten viser at fjellet er tett nok og egnet til den type fjellhall, sier han til Driva.

– Den andre frykten var faren for surt grunnvann som kunne løse opp tungmetaller, rapporten viser at det ikke er fare for det, fortsetter han.

– Dette er bare en av mange rapporter som skal inngå i konsekvensutredningen som Norconsult står for. Det er en egen rapport om grunnvann som viser at Geolog Langset’s teori kan avvises i sin helhet. Den vil også bli offentliggjort når den er endelig og vil også inngå i utredningen.

NGU har i samarbeid med Bergmesteren Raudsand AS utført grunnundersøkelser ved mulig deponi for farlig uorganisk avfall i fjellhaller ved Raudsand. Det er utført geofysiske målinger fra helikopter og tolkninger av resultatene. Det er seinere boret i alt fem brønner og foretatt geofysiske og hydrogeologiske undersøkelser av disse. I rapporten beskrives resultat på følgende tema: Berggrunnsgeologi inklusive en påvist ny mindre forekomst av jernmalm, bergmassekvalitet generelt og en mulig dypforvitringssone, mulige sulfider og radioaktive element i berget, grunnvannets opptreden og kvalitet, temperaturforhold. Ut fra de data som foreligger nå, ser ikke NGU at geologiske forhold vil skape problem med å etablere et deponi for uorganisk farlig avfall i fjellhaller vest for den gamle jernmalmgruva ved Raudsand, sier han.

NGU med målinger

Som et ledd i forundersøkelser for etablering av et spesialdeponi for uorganisk avfall ved Raudsand har NGU utført geofysiske målinger fra helikopter. I en tolkingsrapport fra denne undersøkelsen ble det fokusert på mulighetene for hittil ukjente jernmalmforekomster, mulig dypforvitringssone som kunne skape problem ved etablering av lagringshaller, sulfider som kunne forsure grunnvannet og radioaktive element som kunne påvirke arbeidsmiljø. I tillegg studerte man berggrunnsgeologien og bergmassekvaliteten generelt i området samt grunnvannets opptreden og kjemi. Det ble boret i alt 5 borehull og de fleste av disse ble logget geofysisk og med optisk televiewer, det ble utført prøvepumping samtidig med strømningsmåling, og grunnvannet ble prøvetatt og analysert.

Berggrunnsgeologien i området er noe mer nyansert enn det NGU kjente til på forhånd, står det i rapporten. En finner imidlertid igjen de samme bergartene; en grå gneis, en rødlig gneis, amfibolitt og en ny til nå ukjent jernmalm ble påtruffet i to av borehullene. I tillegg er det mulig å skille ut en grå gneis med rødlige bånd. Forløpet av den nye jernmalmen fra overflata og med skjæring i to borehull indikerer liten utstrekning mot djupet. Utstrekningen kan bestemmes mer nøyaktig med modellering der en benytter målt magnetfelt fra helikopter og magnetisk susceptibilitet målt i borehull.

Mer fra rapport

En mulig dypforvitringssone tolket ut fra de magnetiske helikoptermålingene gjenfinnes i to av borehullene. Sona gir klare avvik på resistiviteten og den magnetiske susceptibiliteten, men gir ikke vesentlig redusert seismisk hastighet, slår rapporten videre fast. Etter standard tolkingsmetode kan bergmassekvaliteten i denne sona karakteriseres som god, sier rapporten fra NGU. De uttaler at større sulfidmineraliseringer ikke kunne påvises ved helikoptermålingene. Kombinasjonen av IP-målinger (Indusert Polarisasjon), SP (Selv-Potensial), resistivitet (inverse av elektrisk ledningsevne) og magnetiske egenskaper målt i borehullene indikerer en enkelt sone i de fire analyserte borehullene som kan skyldes mindre mengder sulfider. Ut over dette er det ikke påvist sulfider i målbare mengder.

Radioaktiviteten i de analyserte borehullene viser relativt lavt og normalt nivå for de aktuelle bergartene. To soner med uraninnhold på ca. 400 og 200 ppm opptrer, men tjukkelsen av disse sonene er et fåtalls dm. Rapporten sier at de er så tynne at de ikke kan påvirke arbeidsmiljøet, og de ligger høgt over de planlagte deponihallene. Bergmassekvaliteten generelt må betraktes som god, heter det videre. "Seismisk p-bølgehastighet og resistivitet ligger jevnt over høgt, men det påvises stedvis svakhetssoner med lavere verdier. Sprekkefrekvensen er stedvis relativt høg, men den synes å avta mot djupet. I nivå med deponihallene er sprekkefrekvensen klart lavere enn 1 sprekk pr. meter målt i tre borehull".

Prøvepumping av tre av de fem borehullene viser normal og til dels lav vanngiverevne i berget. Strømningsmåling indikerer stedvis mindre vanninnslag. De største vanninnslagene ligger alle over eller til side for de planlagte deponihallene.

Vannkvalitetslogging viser normalt lav elektrisk ledningsevne i vannet og pH varierer rundt 7. Analyse av vannprøver viser imidlertid at logginga viser for lave verdier og grunnvannet må karakteriseres som svakt basisk. Vannkjemien viser lave konsentrasjoner av både anioner og kationer, noe som også avspeiles i vannets lave elektriske ledningsevne. "Ut fra de data som foreligger nå, ser ikke NGU at geologiske forhold vil skape problem med å etablere et deponi for uorganisk farlig avfall i fjellhaller vest for den gamle jernmalmgruva ved Raudsand", sier rapporten.

En kamp på FB

Per i dag er det ingenting som er bestemt med hensyn til oppstart av deponi på Raudsand:

– Det må tillegges at vi ennå ikke har tatt stilling til om vi skal søke om ett anlegg for behandling av uorganisk farlig avfall på Raudsand. Vi er i en utredningsfase som så langt har kostet oss ca. 20 millioner. Denne fasen ender i en konsekvensutredning som skal på høring før reguleringsplan skal opp i kommunestyret. Når reguleringsplanen er godkjent vil det være aktuelt for oss (eierne) å ta stilling til om dette er forsvarlig og om vi skal søke om tillatelse til et slikt anlegg. Det vil med bakgrunn i dette bli tatt en investeringsbeslutning, sier Storvik. Han viser til at man ikke får starte opp deponi 2 før konsekvensutredning og regulering er på plass. Avslutning av deponi 1 pågår i dag. Det er separate søknader, men Storvik sier alt vil være med i den totale konsekvensutredningen. Dette koster millionvis av kroner.

– Alle rapporter må være positive, det er snakk om til sammen et 20-talls rapporter.

– Saka har utviklet seg til krangling på Facebook, skal det fortsette slik til neste år?

– Jeg har svart på noe av kommentarene, og latt være å svare på noe. Både positive og negative reaksjoner er ønsket, det er de siste som får oss til å undersøke ting nærmere, men jeg synes ikke man skal synse her og der uten å vite ting klart. Noen skriver for eksempel at Brevik er bedre egnet, men hvordan vet de det når konsekvensutredningen der ikke engang er startet. Sjøl kan vi ikke ta endelig stilling før alle rapporter er på bordet og ingenting er foreløpig bestemt, sier Storvik til Driva.

Fredag ble det klart at Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik råder fylkesutvalget til å gå mot etablering av deponi for ordinært avfall på Raudsand før ei konsekvensutgreiing er klar.

– Jeg vil på vegne Bergmesteren Raudsand AS også kommentere Fylkesrådmannens tilråding. Søknaden om ordinært avfall er en separat sak, men vil av Miljødirektoratet bli behandlet og ilagt rekkefølgebestemmelser, så i dette tilfellet vil fylkesrådmann få sine ønsker oppfylt. Vedrørende oppstart så vil ikke det skje med mindre konsekvensutredning for hele planområdet er ok og reguleringsplanen for hele området er godkjent.