Kvinnelige ledere i Møre og Romsdal tjener i snitt 74 prosent av hva fylkets mannlige ledere gjør, viser en ny undersøkelse fra organisasjonen Lederne. Det er et godt stykke under landsgjennomsnittet, skriver Pressenytt i en pressemelding.

Videre i meldingen heter det at på landsbasis avslører Norsk Ledelsesbarometer 2017 store og gjennomgående skjevheter i avlønningen av mannlige og kvinnelige ledere og mellomledere. For hver 100-lapp en mannlig ledere i Norge tjener, får kvinnelige ledere i snitt bare 77 kroner.

– Her er det åpenbart en vei å gå. Jeg tror likelønnsarbeidet lider under at det er blitt vanligere med individuelle lønnsforhandlinger. Fortsatt er mange toppledere og arbeidsgivere menn, og det er nok mange som bevisst eller ubevisst belønner de som ligner på seg selv, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i organisasjonen Lederne, som står bak barometeret.

I Møre og Romsdal står det enda verre til med likelønnen på ledernivå, ifølge de nye tallene fra Lederne. I fjor tjente fylkets kvinnelige ledere 73 kroner og 90 øre for hver 100-lapp fylkets mannlige ledere fikk inn på lønnskonto.

– I så å si alle bransjer og stillingskategorier tjener kvinneledere betydelig mindre enn menn. Det er dessverre vanskelig å komme utenom en hypotese om at kjønnsdiskriminering er mer utbredt blant ledere enn i andre yrkesgrupper, sier forsker Eivind Falkum i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Han påpeker at det står forholdsmessig bedre til med prinsippet om lik lønn for likt arbeid i arbeidslivet for øvrig. Ifølge Teknisk beregningsutvalg tjener kvinner i arbeidslivet i snitt 88 prosent av hva menn tjener, uavhengig av bransje og stilling.

To bransjer utpeker seg imidlertid når det gjelder likelønn: Barnehagesektor og prosessindustrien.

– I begge disse bransjene antyder våre målinger at kvinner og menn avlønnes helt likt. Barnehagesektor domineres av kvinner, også på ledernivå, og derfor er det ikke så rart at likelønn står sterkt her, sier Falkum.

Han er mer overrasket over at prosessindustrien kommer så godt ut.

– Dette er jo en tradisjonell bransje der det er åtte-ni menn for hver kvinne på ledelsesnivå. Imidlertid er det slik at den norske arbeidslivsmodellen, altså samarbeidet mellom partene i arbeidslivet, oppsto i industrien. Her står det fremdeles sterkt mange steder. Det ser ut til at praktisering av partsamarbeidet kan bidra til mer likhet mellom menn og kvinner, sier Falkum, og legger til at lønnsforskjellene også er påfallende små i mekanisk industri.

Nesten 2600 ledere og mellomledere har deltatt i Norsk Ledelsesbarometer 2017. Det er AFI som har utarbeidet barometeret for Lederne.