Det var ikke all verdens oppmøte til torsdagens debattmøte ved SIV Industri–inkubator sine lokaler i Røtet i Surnadal, verken av politikere eller tilhørere. Med få politikere i "panelet" ble det lite debatt, men mer en oppsummerende orientering om skogbruksnæringen, med hovedfokus på utfordringene. Politikerne ble utfordret litt på hvor de står i forhold til bedre tilrettelegging for næringa.

Til tross for at alle politiske partier på fylkesplan var inviterte, var det av ulike årsaker bare Tove-Lise Torve (Ap), Rikke Sørdahl (SV) og Ingunn Karijord (KrF) som møtte til debatt.

Litt av bakteppet for møtet var at vi i Norge, og spesielt her på Nordmøre, har mye skog. Hogsten øker, men tømmeret eksporteres ut av fylket – og i stor grad ut av landet, til Tyskland og Belgia, – for videreforedling, før de ferdig foredla varene importeres igjen. Treindustrien i fylket vårt importerer mye av trelasten de bruker, vi kjøper altså tilbake vårt eget tømmer. Dette gir både et dårlig klimaregnskap høge transportutgifter.

Infrastrukturen er heller ikke tilstrekkelig god for tømmertransport, og vegnettet i skogene er for lite utbygd. Skogeieren taper mest på alt dette, men her ligger det et stort og uutnyttet potensial for både skogeier, bedrifter, kommuner, region og landet. Men da må det føres en politikk som legger til rette for slik satsing.

Fantastisk utvikling

Leder i SIV Industri-inkubator Magne Løfaldli, som administrerer bedriftsnettverket InnovasjonsTre, ledet debattmøtet sammen med tidligere skogbrukssjef i Møre og Romsdal, Harald Nymoen, fra Kystskogbruket. Løfaldli orienterte litt om InnovasjonsTre og nettverkets eventyrlige utvikling. Nettverket er sentrert på Indre Nordmøre, og det er også her hoveddelen av treindustrien i fylket ligger.

– Totalt hadde medlemsbedriftene en samlet omsetning på 666 millioner kroner i 2016, de har økt omsetningen med rundt 38 prosent siden oppstarten i 2014. Dette gir en økt lokal verdiskaping på hele 52 prosent, så nettverket har hatt en helt fantastisk utvikling, forteller Løfaldli. Samtidig har byggaktiviteten i Norge økt med 8,2 prosent. Han opplyser at ifølge Innovasjon Norge er det ikke et eneste nettverk i hele landet som kan vise til et liknende resultat som InnovasjonsTre.

Løfaldli orienterte også forsamlingen om planene for nytt behandlingsanlegg for gran i Surnadal. Dette blir mye mer enn bare et sagbruk, det skal være et rasjonelt og automatisert anlegg med en komplett verdikjede, der hele tømmerstokken utnyttes – og med null avfall. En foreløpig kalkulasjon antyder en prislapp på rundt 550 millioner kroner for et sånt anlegg.

Stort konkurransefortrinn

Konkurransefortrinnet ved et anlegg tilpasset store dimensjoner – og å kunne bruke hele tømmerstokken vil være stor, og dette anlegget mener Løfaldli vil ha en nedbetalingstid på knappe ti år.

– Det er kalkulert med overskudd ja, og i industrisammenheng er en nedbetalingstid på 8–10 år veldig bra, fastslår han. – Internasjonalt er det enormt fokus på "Det grønne skiftet" og tre er et miljøvennlig byggemateriale, og det vil bli stor etterspørsel på tre framover. Og lokal råstoffbruk omtrent uten transport vil være svært positivt.

– Hva er da problemet? spør varaordfører i Surnadal, Helge Røv (Ap), fra salen.

– Mangfoldig. Blant annet må vi ha investeringspartnere, det vil være motkrefter med tanke på konkurranse, og til dere lokalpolitikere; det trengs areal, men det har vi rundt oss her, sier Løfaldli.

– En milliardbedrift er positivt, så om investorer er interessert i å være med på dette, så må nå i alle fall vi være i stand til å finne lokaler, fastslår Røv.

Et sånt behandlingsanlegg vil blant annet bety betydelig reduserte transportkostnader og økt lokal verdiskaping.

– Historisk sett er multiplikasjonseffekten for tømmer 14. Hvis vi sier at den realistisk er på kanskje 7, så er det likevel mye bedre å behandle tømmeret her enn å eksportere det til utlandet, for så å importere det igjen ferdigforedlet, sier Løfaldli.

– Grana er bedre butikk

Mens grana er hogstmoden etter 70 år tar det minst dobbelt så lang tid før furua er klar for hogst. Norge er i dag en stor nettoimportør av furu, og en stor nettoeksportør av gran. Furuhogsten går ned, mens hogst av gran går opp.

– Grana vokser dobbelt så fort og gir fire ganger så mye som furua per dekar. Enkelt sagt er grana fire ganger så god butikk som furua, sier Alf Bjarte Aasgård, som representerte de 200 medlemmene i Surnadal Skoglag.

Men de aller fleste bedriftene i InnovasjonsTre satser på Furu.

– Markedet vårt må ha furu, og jeg er ikke bekymret for tilgangen enda, sier Georg Solem ved Solem Sag, som ellers også fremmer grana og ivrer for bedriftsnettverkets arbeid, blant annet for behandlingsanlegg for gran.

Mange flaskehalser

Til tross for stor skogsaktivitet og mye hogst på Nordmøre, er det ingen anlegg som tar imot, og tømmerprisene for gran her i fylket er lavest i landet med 385 kroner per kubikkmeter.

Tømmer fraktes hovedsakelig ut med bil, men også med båt. 65 000 kubikkmeter ble i fjor fraktet fra Surnadal havn.

– På Nordmøre ble det vel hogd det dobbelte av dette i fjor, og det meste gikk til Tyskland og Belgia, sier Løfaldli.

Transport og flaskehalser ble ellers et diskusjonstema under møtet.

Blant tilhørerne var Surnadalordfører Lilly Gunn Nyheim (Ap), som advarer mot å bagatellisere viktigheten av transport med lange vogntog og påpeker at de verste flaskehalsene for frakt til Sør-Norge er langs Fv. 65; Storåsbakken/krysset, Mærk bru i Rennebu og Berkåkbakken opp mot E6, og at disse gjør vegen uegnet til vogntoglengder på 25,25 meter.

– Skal vi henge med i et konkurranseperspektiv må det åpnes for lange vogntog her også, slår hun fast.

– Råstoffet er der

Alf Bjarte Aasgård benyttet også anledningen til å påpeke flere flaskehalser som hindrer effektiv tømmertransport også langs kommunale veger i Surnadal, blant annet vegstrekningene ved Surnadalsøra, Hamnes og Flesa.

– Surnadal kommune er flinke med politisk tilrettelegging, men ikke like god teknisk, mener han.

Kystskogbruket er et samarbeid mellom ti kystfylker – fra Finnmark i nord til Aust-Agder i sør – som jobber for at potensialet i skogbruket langs kysten skal realiseres. Målet til Kystskogbruket er blant annet å firedoble verdiskapingen innen 2040. Nymoen fortalte litt om samarbeidet og om det de arbeider for.

– I tillegg til økt verdiskaping vil vi også prøve å få mer bruk av tre i klimasammenheng. Råstoffet er der, så det er bare om å gjøre å få en politikk som gjør dette mulig, sier han.

Mange utfordringer

Transportkostnader er et viktig nøkkelord. Tømmer er stort på volum og tungt, og det må fraktes langt, gjerne på grunn av dårlige veger og flaskehalser langs vegnettet. Reduksjon av kostnader er vesentlig for å kunne øke lønnsomheten.

I dag eksporteres altså råvarene gjerne ut av fylket og landet, for så å bli importert tilbake som ferdig produkt. Hvis hele prosessen kunne foregå lokalt ville verdiskapingen og gevinsten vært stor, både i kroner, aktivitet og miljø. Kompetansen og råvarene er der, mens næringspolitikken og tilretteleggingen for dette etterlyses. Dårlige tømmerpriser, flaskehalser langs vegene og fordyrende transport, – det er mange faktorer som må på plass for å gjøre lokalt gull av skogen i distriktet vårt. Enklere er det for eksempel i Oppland, der terrenget ikke er det samme.

– En meter skogsveg her koster tre–fire ganger så mye som i Oppland, opplyser bondelagsleder i Møre og Romsdal, Oddvar Mikkelsen, som mener det bør gjøres noe med størrelsen og fordeling av potten.

– Skal man utnytte kapasiteten og de ressursene som er her til å utvinne råvarer, må det gjøres noe politisk for å øke interessen og lønnsomheten, påpeker han.

Utfordret politikerne

Politikerne fikk tilsendt ulike problemstillinger i forkant av møtet, og ble utfordret på hvordan de ser for seg at følgende utfordringer skal løses i framtida:

1. Den skogbaserte verdikjeden henger ikke sammen!

Skogreisinga har gitt oss store tømmerressurser og de siste åra har det vært stor økning i hogsten av tømmer fra disse skogene. Dette tømmeret blir i hovedsak eksportert ut av fylket der brorparten går til industri i utlandet. Det er mye og god treindustri i fylket vårt som i all hovedsak importerer trelast til sin produksjon. Det meste av trelasten kommer fra Sverige og fra Østlandet. I tillegg til tap av potensial for økt lokal verdiskaping og sysselsetting fører det til høge transportkostnader og klimautslipp. Det er skogeieren som taper mest, – sammen med Sogn og Fjordane har vi de laveste tømmerprisene i landet.

2. Høge transportkostnader.

Privat og offentlig infrastruktur er ikke bygget for moderne tømmertransport. Mye godt er gjort ved satsingen på nye sjønære tømmerterminaler, men mye går tapt på offentlig vegnett med krav om lav aksellast og liten vogntoglengde ved flaskehalser på vegnettet.

 3. Hva med framtidsskogen?

Vegnettet i skogene er også for lite utbygd. Store moderne skogsmaskiner kommer seg fram, men med lavere effektivitet, og større slitasje på skogbotnen, enn om rasjonelt skogsvegnett var utbygd før hogst. Skogeieren får mindre for tømmeret sitt, og han får et lavere overskudd som han kan bruke til å etablere ny skog og drive aktiv skogkultur for produksjon av tømmerskog av god kvalitet.

– Må ha en aktiv næringspolitikk

Noen debatt fikk vi ikke, men etter å ha hørt på orienteringer og diskusjon om utfordringene for næringa, fikk hver av de tre frammøtte politikerne si litt om hvor de står og hva de tenker. Tove Lise Torve (Ap) var først ut.

– Dette møtet er et interessant og viktig initiativ. Vi i Norge er prisgitt alle naturlige ressurser vi har, og jeg er enig i at vi trenger en aktiv næringspolitikk for å tilrettelegge for å utnytte de råvarer vi har og skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser. Vi i Arbeiderpartiet har en omfattende industristrategi der skogbruksnæringen har stor plass, og vi mener regjeringa ikke har nok målrettet politikk for å utnytte egne ressurser.

Torve mener innovasjon og teknologiutvikling er alfa omega for å utnytte ressursene og være konkurransedyktige.

– Staten må også bidra med mer investeringsstøtte for å få realisert mer og utnytte mer av skogen. Vi må dessuten se på fylkesvegene våre, der har vi en del flaskehalser. Jeg mener også vi har store muligheter blant annet med biodrivstoff fra trevirke, framfor å bruke planter som kan brukes til mat til å produsere biodrivstoff. Vi i Ap er veldig lydhøre overfor skognæringen. Det er et stort potensial, men vi må ha en langt mer aktiv næringspolitikk.

– Skog er bedre enn olje

Ingunn Karijord (KrF) understreker at KrF er et veldig bra næringsparti, som setter skogbruk like høgt som all annen næring.

– Jeg er veldig opptatt av at trevirke bør være kortreist. Dette handler om miljø, og frakten holder også prisen nede. Vi er imidlertid ikke helt enige innad i KrF om det som har med veier og størrelse på trailere å gjøre da. Kanskje er det viktigere å få frakten over på båt. En god infrastruktur er uansett viktig. Dette handler om samarbeid, at næringa snakker sammen og jobber sammen for et felles prosjekt, fastslår hun.

Rikke Sørdahl (SV) er opptatt av Det grønne skiftet, og sier skognæringen kan bidra godt her.

– Skog er bedre enn olje, og her er det muligheter for at Norge kan gå foran. Kompetansen vi har her er også en viktig ressurs, det er viktig at vi satser på norsk industri og norsk kompetanse. InnovasjonsTre og det planlagte granbehandlingsanlegget er gode eksempel, dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for å få til et grønt skifte. Skogindustrien vil være her for evig dersom vi bruker den rett, og her er det mulig å satse på grønn energi på norsk sokkel, sier hun.