Kommunestyret får saka på bordet i møtet onsdag.

Rådmannen innstiller på at kommunestyret skal be Riksrevisjonen starte en forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratets behandling og oppfølging av deponiene på Raudsand i Nesset.

I innstillingen heter det:

"Kommunestyret finner det alarmerende at det ikke er en klar oversikt over eksisterende materialer i området og er svært bekymret for hvordan dette vil bli håndtert i videre utvikling med tanke på etablering av nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall".

Det var da kommunestyret i mai vedtok å sende uttale til Bergmesterens søknad om deponi for ordinært avfall på Raudsand, det kom fram hvor lite informasjon som er tilgjengelig om hvilke masser og mengder som ligger lagret i de gamle gruvene.

Et oversendelsesforslag fra Edgar Gundersen (Ap) ble vedtatt, der administrasjonen bes forberede en forespørsel til Riksrevisjonen.

Plansjef Anne Guri Aase foreslår før møtet i kommunestyret at forespørselen skal sendes i form av en bekymringsmelding, som vil bestå av vedtaket og saksframstillinga fra behandlingen i kommunestyret.

Oversendingen vil også gå som kopi til berørte nabokommuner med en oppfordring om at de tar opp samme problemstilling politisk, og sender sine bekymringsmeldinger til Riksrevisjonen.

Plansjefen foreslår følgende ordlyd i bekymringsmeldingen:

Sunndal kommunestyre vil med dette rette en bekymringsmelding til Riksrevisjonen vedrørende den mangelfulle håndteringen av gruvene på Raudsand i Nesset kommune fra Miljødirektoratets side.

Gjennom prosessen med søknad om etablering av nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall og gjennom den pågående reguleringsplanprosessen, er det for kommunestyret gjort tydelig hvor lite informasjon som er tilgjengelig om eksisterende innhold i det gamle gruveområdet. På grunn av manglende kontroll og overvåkning under tidligere drift, sitter Bergmesteren AS med et område der det er svært stor usikkerhet om hvorvidt de gamle gruvene faktisk tåler ekstern påvirkning. Dette være seg i form av sprenging av nye gruveganger eller den usikkerheten som foreligger om sigevann og struktur i fjell. Kompleksiteten i sakene og den manglende dokumentasjonen gjør saken bekymringsfull og potensiell svært skadelig med risiko for liv og helse.

Høyesterett avsa i sin tid dom i straffesaka mot to bedriftsledere i selskapet Aluscan AS, som gjennom flere år hadde drevet med mottak og gjenvinning av restavfall fra aluminiumsindustrien på Raudsand. Gjennom tre rettsinstanser ble Aluscan-saka belyst. Rettsapparatet fant det bevist at det hadde skjedd miljøkriminalitet på Raudsand, blant annet ved at møllestøv var lagret ulovlig, at utslipp til luft ikke var kommet under kontroll, og ved at det var laget et lurerør slik at aluminiumhydroksid ble sluppet ut i Tingvollfjorden, i stedet for å bli ført ned i gruvesystemene.

Bedriftslederne ble dømt til ubetinget fengselsstraff.

Etter Aluscan-tiden har staten forsømt seg grovt på Raudsand, ved ikke å rydde opp i miljøfarlig avfall som har vært lagret på statens eiendom.

Når det nå foreligger nye planer om deponi på Raudsand, hviler det et stort samfunns- og miljømessig ansvar på initiativtakerne og Miljødirektoratet for å utrede saka slik at det blir tydelig hvilke stoffer og potensielle negative effekter dette har for miljøet.

Sunndal kommunestyre mener at Miljødirektoratet til nå ikke har gjort jobben sin i denne saken, og vil derfor be Riksrevisjonen om å undersøke Miljødirektoratets behandling og oppfølging av deponiene.