Brødrene Bård og Romund Bakken i Rindal arvet bestefarens 77-modell Datsun 200 L, ikke den mest typiske klassikeren å ta vare på – men desto mer sjelden.

Egentlig hadde vi tenkt å skrive om Bård Korshamn og hans velholdte Datsun i et temanummer om bil og motor – en eller annen gang.

Men så gikk han bort før vi rakk å lage slik sak.

På dødsleiet insisterte han på at dattersønnene Bård og Romund Bakken skulle arve Datsun-en, og slik ble det.

Nå er det ikke helt uten videre at bilen har sett fin og velholdt ut.

De siste åra pleide Korshamn å dra til Gran Canaria om vinteren, og det siste han gjorde før han dro på disse turene, var å overlate bilen i barnebarnas varetekt.

Korshamn kjøpte ikke bilen ny. Han hadde en mørkeblå Datsun 200 L før denne , og den ble byttet inn i denne – ifølge vognkortet i 1994.

Og det var ikke så lite ansvar å påta seg for gutta med en biltype som ikke er direkte kjent for å være motstandsdyktig mot rust.

– Vi har da våre timer på denne bilen. Da forskjermene var hinsides redning, gikk jeg inn på Google for å se om det kunne være noen deler å oppdrive, men det er ikke lett å finne deler til denne altså, forteller Bård Bakken.

Omsider fant han en kar i England av alle steder som hadde tatt navnet «Datman».

Han sendte et bilde fra øverste hylle i en overfylt garasje der han hadde stuet unna to skjermer.

Det viste seg å være akkurat det karene var ute etter. Skjermer ble sendt fra England, montert på bilen og lakkert.

Brødrene Bakken eier firmaet Midt-Norge Autolakk, og har slik sett både utstyr og kompetanse til å ta vare på en gammel bil.

I alle fall var bestefars særdeles fornøyd med å kunne overta «ny» bil da han kom heim fra Syden.

– Bilen er kronisk til å ruste, og vi har hatt mye jobb med å sveise rust, forteller Romund Bakken.

En gang kom bestefaren med en ganske så sliten og radbrukket snøskuffe som han gjerne ville ha reparert.

– Vi så ingen råd for den gamle skuffa, så vi kjøpte en ny en og lakkerte i samme farge som Datsun-en, smiler Romund.

Tidligere i høst tok Bård turen til Classic Car Show i Trondheim – ikke for å stille ut, men å se på biler.

– Jeg tenkte i alle fall at hvis jeg skulle på Classic Car Show, var det like greit å kjøre en Classic Car, humrer han – og da ble det naturlig å ta Datsun-en.

– Jeg møtte en kjenning i rundkjøringa på Klett, og jeg så bare at han lo høyt da han dro kjensel på meg og bilen, ler han.

Bilen er uansett ikke i utstillingsstand. En skal ikke inspisere den så veldig nøye før en ser at den begynner å få det rundt skjermbuene på bakskjermene.

Det ligger med andre ord an til en ny runde med arbeid på den, for å sikre den mot rust.

Ellers er ikke en gammel Datsun den typiske klassikeren bilentusiaster springer seg til for å renovere.

Ikke er det en amerikansk muskelbil og ikke er det en klassisk engelsk sportsbil.

Kanskje nettopp derfor blir en slik bil desto mer sjelden å finne på bilutstillinger og å se langs vegene. Når rusten tar overhånd, blir disse bilene ganske enkelt vraket.

Men så får vi noe nostalgisk i blikket da, når vi ser igjen bilene som var vanlig å se på vegene på 60- og 70-tallet, og gleder oss over at noen tar jobben med å ta vare på disse også.