Hvert år får flere enn 3400 kvinner og noen få menn her i landet brystkreft. Heldigvis redder og forlenger avansert kreftbehandling livet til flere enn noen gang før – i dag overlever ni av ti brystkreft.
Men for minst én av tre som overlever har behandlinga en høy pris. De får seinskader.
– De opplever at livet ikke blir som før, sier Eriksson.
For noen varer seinskadene en periode, mens andre må leve med det resten av livet.
– Det er tøffe tak for mange.
Ikke forberedt
Seinskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men slike skader kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader som Eriksson sier hun ser ganske mye av, er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange kvinner får også hjerteproblemer og store hevelser i armene, blant annet på grunn av stråling. Andre seinskader er smerter i operasjonsarr, østrogenmangelsymptomer, og psykiske reaksjoner.
Eriksson sier at de aller fleste kreftpasienter er forberedt på bivirkningene behandlinga kan ha. Men seinskader er det færre som er forberedt på. Er du kreftfri, er du også frisk, tenker mange. Men for en del er det ikke riktig så enkelt, sier Eriksson. For mange overlevere etter brystkreft, gjenstår fortsatt kampen for å bli frisk. Og vegen tilbake kan være lang. Seinskader kan være både smertefulle og hemmende, og mange får problem med å innfri både egne og andres forventninger, enten det er fra familie, venner, arbeidsgivere eller andre. De klarer ikke like mye som før, sjøl om de gjerne vil. Mange synes også det er vanskelig å snakke om plagene, fordi de har fått «livet i gave», og helst skal være takknemlige og gripe mulighetene og dagen med begge hender.
Eriksson forteller at hun følger opp flere personer i Sunndal som er ferdig behandlet, og kreftfrie, men som sliter med seinskader.
– Jeg kaller dem overlevere, sier hun.
– Vi snakker mye sammen, om hvordan de har det i hverdagen, forklarer hun. Eriksson kan også fungere som støtteperson i møtet med Nav, arbeidsgivere og andre.
Farger landet rosa
Ei rosa penn, en silkesløyfe, en nøkkelring. En isskrape med teksten "Sammen skaper vi håp!" I oktober setter rosa sløyfe-aksjonen farge på mange lokalsamfunn rundt om i landet. Så også i Sunndal. Torsdag og fredag denne uka kan du møte Eriksson og flere som stiller opp som frivillige for rosa sløyfe-aksjonen i Amfi Sunndal. Du kan også kjøpe årets sløyfe-pin, som er designet av Magne Furuholmen.
– Det pleier å være mange som stopper og slår av en prat, sier Eriksson. Kreft er noe som angår oss alle.
Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som samarbeider om Rosa sløyfe-aksjonen i oktober hvert år. Pengene fra årets aksjon skal gå til forskning på seinskader og persontilpasset behandling. Persontilpasset behandling vil føre til mer presis og skånsom behandling, noe som vil spare mange kreftpasienter for seinskader. Økt kunnskap vil i tillegg gjøre det lettere å forstå og akseptere at kreftfri ikke alltid betyr det samme som frisk.
– Vi håper at årets Rosa sløyfe-aksjon bidrar til større grad av åpenhet rundt konsekvensene av sjukdom og behandling. Det må være aksept for å si at behandlinga har kostet og at livskvaliteten er endret, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, i ei pressemelding.