Det var i 2006 mannen fra Rindal i et møte med den lokale sparebanken tegnet seg for aksjer for 250.000 kroner i et eiendomsfond. Et års tid seinere tegnet han seg for aksjer for til sammen 290.000 kroner i eiendomsfond og aksjefond.

Rindalingen tapte store penger på investeringene, han har sjøl beregnet samlet tap til nærmere 400.000 kroner.

Han brakte saken inn for Finansklagenemnda, og hevdet at det forelå mangler ved bankens rådgivning. Rindalingen krevde å bli stilt som om investeringene ikke var blitt foretatt. Finansklagenemnda kom imidlertid til at mannens eventuelle krav mot banken var foreldet. Rindalingen krevde saken forelagt nemnda, og i april ble det avsagt beslutning om avvisning av saken da lederen fant at mannens klage åpenbart ikke kunne føre fram.

Rindalingen tok imidlertid ut stevning og reiste sak for tingretten med krav om erstatning.

Saka var nylig til behandling i Nordmøre tingrett. Mannen forklarte der hvordan han opplevde å ikke ha fått tilstrekkelig informasjon i banken. Han pekte blant annet på at investorpresentasjonene bar preg av å være reklame. De inneholdt ikke tilstrekkelig informasjon om risiko. Han mente han heller ikke fikk god nok tid til å områ seg. Tegningsfristen utløp samme dag som han var i banken. Mannen mente også at banken ikke ga rådgivning tilpasset hans behov.

Det følger av rettspraksis at investoren har risiko for egen investering med mindre det foreligger kvalifiserte mangler ved bankens rådgivning. Sparebanken anførte at mannen fikk tilstrekkelig informasjon om produktene og risiko. I en bestillingsblankett bekreftet mannen å ha satt seg inn i prospektene og bekreftet også å ha mottatt opplysninger blant annet om risiko.

Retten fant det bevist at mannen hadde fått informasjon om risiko knyttet til investeringene eiendomsfond og aksjefond i 2006 og 2007. Retten kunne ikke se at banken ga mannen mangelfull eller misvisende informasjon om produktene eller risikoen knyttet til investering i fondet. At han sjøl hevdet å bare ha «skummet igjennom» dokumentene mente retten virket lite sannsynlig.

I 2007 lånefinansierte mannen også en investering på 500.000 kroner i et såkalt strukturert spareprodukt i banken. Tapet mannen ble påført etter investeringen har partene tidligere inngått forlik om. Dette på bakgrunn av at det i rettspraksis er fastslått at banker har et utvidet ansvar ved slike tilbud.