– Jeg gleder meg!, smiler hun. Og nikker. Det er noe som glimter til i blikket, noe som gjør det lett å tro på det hun sjøl antyder; at hun liker en utfordring. At hun er en som tør å gripe mulighetene – sjøl om hun etter eget sigende kan finne på å angre seg etterpå.

Denne gangen tror hun imidlertid ikke at hun kommer til å angre. Da stillingen som helsesjef ble utlyst, var det naturlig for henne å søke. Men hun gruer seg også litt, medgir hun. Til å forlate pleie- og omsorgstjenesten – og på et vis vende ryggen til sykepleierbakgrunnen sin, som har vært viktig for henne.

Denne høstdagen møter vi Britt i kontorbrakka utenfor helsetunet. Det midlertidige kontorbygget ble satt opp da kontorfløyen på helsetunet ble ombygd til sykehjemsplasser for et års tid siden. Nå er det foreslått å avvikle de åtte midlertidige sykehjemsplassene igjen. Sunndal kommune drives for dyrt, alle tjenester er pålagt å spare, både ostehøvel og barberhøvel er lagt til side, og rådmannen har gitt politikerne klar beskjed om at de må gå hardere til verks. Akkurat nå, mens tunge gråværsskyer passende nok henger nedover fjellsidene i Sunndal, sitter kommunestyret samlet på rådhuset til en arbeidsøkt – og endevender rådmannens budsjettforslag for å komme fram til kuttene som gir best effekt, men smerter minst.

– Det er ei utfordrende tid, nikker Bæverfjord. På kontordøra henger et skilt som forteller at hun er rådgiver i pleie- og omsorgstjenesten. Faglig rådgiver, forklarer hun. På nabokontoret holder Evy Austad til, økonomisk rådgiver. Viktige støttespillere for pleie- og omsorgssjef Anne Berit Vullum.

Pleie- og omsorgstjenesten er pålagt å spare inn drøyt sju millioner kroner neste år. Det er kutt som kommer til å merkes. I tillegg til å avvikle sykehjemsplaser er det foreslått å omgjøre en sykehjemsavdeling til bofellesskap. Kutt i bemanning og reduksjon i enkelte tilbud er også foreslått.

Britt er utdannet sykepleier. Etter videregående valgte hun å ta Ex.Phil på Folkeuniversitetet – i Sunndal – og fikk da kontakt med Jorunn Telstad, som den gangen var pleie- og omsorgssjef i kommunen. På det viset ble Britt først rekruttert inn i tjenesten. Gjennom en praksisplass – på gamle avdeling A. Der trivdes hun svært så godt. Så godt, at hun seinere, etter også å ha tatt utdanning innen offentlig administrasjon i Molde, valgte å satse på sykepleieryrket. Hun forklarer hvordan hun hadde kjent på et ønske om mer fagutdanning. Tilfeldighetene spilte nok også en rolle, men Britt har aldri sett seg tilbake.

– Jeg har bestandig sagt at jeg har verdens beste jobb, sier hun. Smilet er stort og ekte. Hun sier at det er en takknemlig jobb å være sykepleier.

– Jeg har bestandig trivdes med å jobbe med folk, sier hun. Og snakker om det å bidra, det å være til nytte.

– Det gir en mening – på flere nivå.

Som sykepleier kommer man tett på andre mennesker. Gjensidig tillit og respekt er nøkkelord. Yrket kan også være krevende. Britt forteller at enkelte historier og skjebner kan gripe en sterkt. Hun kommer inn på den viktige balansen, den som alle helsearbeidere må forholde seg til. Om å være tett på, men samtidig ha en distanse.

– Skal en fungere godt som helsearbeider, må en ha robust helse sjøl, nikker hun.

Etter endt utdanning har Britt stort sett jobbet som avdelingssykepleier. Blant annet i Meldal og Oslo. I hovedstaden tok hun også på seg å være ekstrahjelp på legevakt, noe hun opplevde som svært givende. Hun snakker om slike interessante muligheter som kan finne på å komme rekende på ei fjøl når en bor på større steder. Nå er det ti år siden hun flyttet heim til Sunndal igjen, og til jobb i pleie- og omsorgstjenesten. Hun har både arbeidet som avdelingsleder på korttidsavdelinga og i heimesjukepleien. De siste årene har hun vært rådgiver. En stilling hun har funnet svært spennende. Hun beskriver hvordan hun har fått bidra i ulike prosesser, påvirket utformingen av tjenestetilbudet i Sunndal. Hvordan hun har fått være med og prege faget, prege pleie- og omsorgstilbudet.

– Derfor er det litt sørgerlig å forlate tjenesten akkurat nå, det klør litt i fingrene etter å fortsette, sier hun, og kommer inn på den brytningstida som vi er på veg inn i; eldrebølgen kommer, snart er den her for fullt, og tilbudet i Sunndal, som i andre kommuner, må rigges til slik at det er i samsvar med forventningene og behovene som framtidas eldre vil ha. Ressurssterke eldre, med jevnt over bedre helse, som trolig vil ha et ønske om å bo heime lengst mulig. Bæverfjord understreker at det også i framtida skal være trygt å være mottaker av tjenestene i Sunndal, og sier hun er lei seg for at prosessen som er i full gang i Sunndal kan ha gjort en del eldre utrygge. Slik skal det ikke være, sier hun.

Men så var det den fjøla, da. Den som kom rekende. Med en mulighet, her, i Sunndal. Så fristende at det ikke var mulig å ikke gripe den.

– Med en gang jeg så at stillingen var ledig, tenkte jeg at jeg måtte søke, smiler hun. Men hun er rask til å legge til at hun faktisk ble litt overrasket da hun fikk jobben.

Nå er det en drøy måned igjen til hun flytter fra pleie- og omsorg til helse.

– Jeg jobber litt med å omstille hodet. Jeg skal lande noen ting her først, sier hun og legger håndflatene ned på kontorpulten og sender et blikk mot den påslåtte pc-en. Hun forteller at tanken på hva som er i vente, har en tendens til å dukke opp i bakhodet. Hun både håper og tror at hun skal ha mye å bidra med i den nye jobben, men er ydmyk når hun understreker at hun også har mye å lære. Hun har stor respekt for den kompetansen og kunnskapen som de ansatte i helse- og barneverntjenesten besitter. Drøyt 30 årsverk er det i tjenesten, og ansvarsområdet er bredt: fra barneverntjeneste til jordmor og helsestasjon, fra fastleger og legevakt til frisklivssentral og influensavaksinering. For å nevne noe. Visjonen for tjenesten er «God helse og livskvalitet for alle» og «Ei hand å holde i for barn og unge». Bæverfjord sier hun gleder seg til å bruke sin egen kompetanse på en ny måte. Hun peker på at det i helsetjenesten handler mye om det friske i mennesket, å jobbe forebyggende og dyrke det friske.

– Jeg tror det skal bli veldig bra!, nikker hun. Samtidig legger hun ikke skjul på at det også er mer krevende tak som venter i helse- og barneverntjenesten. Også her skal det kuttes og spares, og ny legevaktordning er også en het sak.

Som leder ønsker Britt å bli oppfattet som en som er god til å lytte, og hun håper også at hun skal evne å få med seg og skape motivasjon hos de ansatte. Hun legger til at hun kan være litt tydelig og direkte i språkføringen, og mener sjøl at det kan være hennes svake side.

– Jeg må ofte jobbe med å tone det litt ned, smiler hun.

Mandag 27. november er hun på plass på kontoret på lege- og helsesenteret. Det blir noen dager overlapping med Kari Thesen Korsnes, som har vært helsesjef i en årrekke og nå blir pensjonist.