Det finnes knapt ei bygd med respekt for seg sjøl som ikke har sin egen julemesse. Nå er de her snart igjen. Metervis med bord i idrettshaller og forsamlingshus fylles av de flotteste gaveartikler. Her finner du garantert forseggjorte votter, labber og alt annet som kan strikkes eller hekles. Er du på jakt etter ting som er laget i tre, blir det oftest ei råd med det også. Eller kortreist lokalmat. Jeg går sjelden forbi en lefseselger eller flatbrødprodusent når jeg er på julemesse. Det er mulig jeg er gammeldags av meg også i matvegen, men må innrømme at jeg foretrekker middagsretter der potet og flatbrød hører med.

Jeg vet ikke, men jeg vil tro strikking er blant landets mest utbredte hobbyer. Du verden for en aktivitet. På strikkekafeer, på venterom, heime i sofaen – ja nær sagt hvor som helst. Strikkefenomenet interesserer også forskerne. I en SIFO-rapport blir det vist til at 43 prosent av norske kvinner har strikket noe av ull det siste året. Mens det i tidligere tider var de som er 50+ som strikket, har stadig flere unge kvinner funnet fram pinnene.

Men heller ikke strikking er til å spøke med, eller kanskje er det nettopp det. Nylig kom jeg over en artikkel på ei humornettside. Alvorlighetsgraden må slik tas med minst et par klyper salt, men ifølge nettsiden har en svensk universitetsdoktor funnet ut at et overveldende flertall av dem som strikker er fullblods psykopater.

«Hele 87 % av dem som oppgir å ha strikking som hobby har ett eller flere psykopatiske trekk, dundrer «forskeren» løs. Han har funnet ut at spesielt damer i alderen 41–63 år blir slemmere og slemmere mot familiemedlemmer jo mer tid de bruker på det «forskeren» mener er en egoistisk hobby. Han mener det er flere eksempler på at strikkende damer i denne aldersgruppa er direkte ondskapsfulle mot folk rundt seg.

Jeg vil tro artikkelen både underholder og ergrer. Jeg har sjøl bodd sammen med en svært så ivrig strikker – og da mener jeg ivrig – i snart førti år, uten å ha merket noe til psykopatiske trekk som har rammet den øvrige familie. Det er nok heller armer og skuldre hos strikkersken det har gått ut over.

Tilbake til julemessene og den voldsomme produksjonen som foregår i forkant av disse.

Jeg synes det er så flott at så mange har strikking og tradisjonelt håndverk som hobby. De er på sitt vis viktige kulturbærere som også oppvoksende generasjoner og tilflyttere til landet vårt har nytte av å få være en del av. Fortsett med strikkinga!

God helg!