Både pårørende, og andre som ville være med og feire 40-åringen strømmet på. Stua var full og vel så det, da leder Inger Anne Øyen ønsket alle velkommen.
– Her er det trivsel både for beboere og ansatte. Nå er det ingen ledige plasser her på bofellesskapet, og vi er som en familie. Det er en veldig trivelig plass, og vi håper det fortsatt kan være slik de neste 40 åra. La oss leve for hverandre, og ta vare på den tid vi har, som det heter i sangen. Disse to setningene bør vi tenke på hver dag, sa Øyen.
Ingvar Hanset, som var med i byggekomitèen for å få bygd trygdeheim i Vistdal fortalte hvordan det hele hadde gått til fra planlegging til bygget stod ferdig.
Så var det kaffe, sveler og mange gode kaker å kose seg med. Folk hygget seg og praten satt løst. Det ble vist bilder på veggen fra bofellesskapets spede begynnelse, som da het Vistdal Trygdeheim, og frem til i dag. Dette var artig å se, og det ble mye mimring rundt bordene.
Så var det sist, men ikke minst Vigdis Listaul sin tur å reflektere over tiden hun var der;
– Gratulerer! I he ikkje søve i natt! Var så spent. De søkte etter bestyrerinne som det het på den tida, og jeg søkte i en alder av 25 år, uten erfaring. Det begynte med tomme hus, ingen husgeråd, men det ble oppfylt etterhvert. Hadde arbeidsglede og lyst. Gleda meg til hver dag. Det var ei erfaringsrik tid.
Da Vistdal helselag ble nedlagt, ble pengene derfra donert til innkjøp av utstyr, og ungdomslaget bidro også.
– 17.november 1977 flytta første beboer inn. Det var Maja Gransæter, og etterhvert kom det flere. Det var travle dager, men du verden så mange fine og minnerike år, sa Listaul.
Ho fortalte mange gode historier fra denne tida.
Trioen Mellvin, Ragnar og Ingar bidro med fin sang og musikk. En flott og trivelig markering som er Vistal bofellesskap verdig.