Inga Dalsegg starter jubileumsåret for 20 år som bildende kunstner med et brak – med å si opp jobben som lærer i kunstfag ved kulturskolen for å kunne satse på egen kunst.

Hun har knapt tall på alle de invitasjonene hun har måttet takke nei til fordi hun har måttet prioritere kunstfagelevene ved Kulturskolen på Indre Nordmøre.

– Nå i februar skulle jeg ha stilt ut i Oxford, men får ikke tid, sier hun.

Et årlig evenement hun aldri har fått tid til å delta på er Rennebumartnan, som kunne medført godt salg.

Med skolestart på denne tida, har ikke dette vært mulig.

Spent på framtida

– Jeg har også måttet takke nei til konkrete oppdrag for ikke å ta på for mye, sier hun.

Når hun nå forlater sikkerheten med fast jobb og fast lønn, er hun sjøl litt usikker på hvordan det vil gå – men føler seg rimelig sikker på at hun får nok å henge fingrene i med å delta på det meste hun blir invitert til av utstillinger og – ikke minst – å produsere til disse.

På den andre siden erfarer hun at alt hun legger ut av bilder av sin kunst på Facebook nærmest blir revet bort.

– Jeg la ut et bilde av et maleri på papyrus like før jul. Fem minutter seinere var det solgt, konstaterer hun.

I månedsskiftet juni/juli åpner hun sin årlige Kulturvøkku-utstilling – i år med Nathan Lediard som gjest.

Dagen etter at hun har pakket ned denne utstillingen, setter hun seg på flyet til New York for å holde separatutstilling i et galleri der.

Trenger tid til å produsere

– Jeg skrev under kontrakt for denne utstillingen i 2014, da vi jobbet som verst for å få i stand atelier i Dalalåven. Den gangen virket juli 2018 som veldig høyt opp og langt fram, sier hun.

Det blir viktig å produsere til begge disse utstillingene, slik at hun har nye bilder både til New York og Rindal.

– Med tanke på alle dem som kommer til Rindal hvert år for å få med seg denne utstillingen, ville det ha blitt feil å ta med de beste bildene til New York for så å avspise publikum i Rindal med det som måtte bli igjen, sier hun.

Gjensidig savn

Inga legger ikke skjul på at hun kommer til å savne elevene, spesielt de eldste som hun har hatt i halve den tida de har levd.

Når det er sagt, har hun jo måttet si farvel til elever som har vokst ut av kulturskolen tidligere. Noen av dem holder hun fortsatt kontakten med.

Hun feirer i år 20 år som bildende kunstner, og har noen planer for jubileumsåret.

Utstillingen i Kulturvøkku er nevnt, og hun sysler med planer om malerkurs med innleid instruktør.

Ellers jobber hun med en bursdagskalender i samarbeid med Gunn Marit Nisja der Inga lager illustrasjoner og Gunn Marit tekstene.

- Det er greit å ha tid til litt forskjellige ting i et jubileumsår, konstaterer hun.