En kneskade under en fotballkamp i militæret ødela kneet til Espen Fougli Vraalsen i ung alder. Han regnes som idrettsinvalid og går og venter på å få satt inn et titankne. Likevel klarer han ikke å la være å drive idrett. Han spiller håndball og fotball og har spilt innebandy. Idrett har vært livet for Vraalsen siden han var guttunge.

– Spilte fotball om sommeren og håndball om vinteren, forteller Vraalsen.

Han har akkurat gjort seg ferdig med en gymtime. Vraalsen har master i idrettsfag og underviser stort sett bare i idrett på Surnadal Videregåande skole. Enten det er ordinære gymtimer eller det er idrettsfag. Sistnevnte er spesialisering på fem timer for dem som driver med håndball og fotball og for dem som ønsker basistrening, styrke og utholdenhet.

– Idrett er positivt for helsa, det gir mestringsfølelse, og det gir er en sosial arena.

Vraalsen vokste opp på Lørenskog i ytterkanten av Oslo mot Lillestrøm. Han spilte fotball og håndball på Lørenskog og tross naboskapet lærte han tidlig at Lillestrøm ikke var noe lag å holde med.

– Pappa var Vålerengapatriot. Han prakka ikke på oss Vålerenga, men lærte oss å hate Lillestrøm.

At han har valgt et yrke med idrett er kanskje ikke så tilfeldig. Espen har alltid likt å være fysisk aktiv. Helst på idrettsbanen, men også på tur i skog og mark med fiskestanga på slep. Hans far og onkler var aktive håndballspillere på en gammel håndballstorhet, Oppsal. Et av landets beste håndballag på herresida på 60- og 70-tallet. Espen drev med begge idrettene til han var 17 år. Da valgte han å satse fullt på fotball. Han spilte for Lørenskog både i 1. og 2. divisjon. Før han var uheldig å ødelegge kneet.

– En må ikke gi opp, men stå på videre,

Etter militæret blei det idrettsfag. Han hadde gått idrettslinje på gymnaset. Trenererfaring fikk han først i Lørenskog, og senere i Surnadal. Her har han trent juniorlaget før han denne sesongen har takket ja til å være assistenttrener for herrelaget i 4. divisjon. Der vil han trene gutter han har hatt eller har på gymnaset eller har hatt på juniorlaget. På den måten får han fulgt opp breddetalentene i fotball.

– Surnadal har mange gode unge fotballspillere, det skal bli spennende å trene dem på A-laget.

Styrken hans som trener tror Vraalsen ligger i det å lese situasjoner i kamper og gjøre endringer raskt når det er nødvendig. Sammen med hovedtrener Webjørn Holten som er en god terner og motivator, tror Vraalsen duoen kan utfylle hverandre på en måte som er positivt for laget.

– Har stor beundring for Webjørn og hans fantastiske evne til å motivere og få folk til å tro på egne evner til å utrette store ting.

Lørenskoggutten kom til Surnadal for fire år siden. Da hadde han truffet sin kone og hadde bodd sammen med henne i Oslo to år før de flyttet til Surnadal. Kona er fra Halsa så det var en avgjørende faktor for å forlate hovedstaden. En annen viktig faktor var stillinga han fikk som idrettslærer. En stilling han ønsket fordi han får gjort den han ønsker idrettsfaglig. I Oslo var det knallhard konkurranse med kolleger som gjerne hadde et navn fra toppidretten i tillegg til idrettsutdanning. Den tredje faktoren var Surnadal. Med oppvekst på Lørenskog som var litt landlig i forhold til Oslo ønsket han å bo et sted der en fikk større plass rundt seg. Og da blei valget lett å ta.

– Det blir ett annet liv her enn i byen,

Kona Eli Vullum Kvande er lærer og kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet de Grønne i Surnadal. Som kona er Vraalsen veldig opptatt av miljøet og arbeidet for å ta vare på kloden for etterslekta. Han er sjøl vara til kommunestyret for MDG. På den ene sida tar han vare på og bygger opp om folkehelsa som idrettslærer, på den andre jobber han for å ta vare på miljøet slik at idrettsungdom og friluftsinteresserte har muligheter til å utfolde seg også i framtida.

– Miljøkampen var noe Eli og jeg hadde felles da vi traff hverandre.

Vraalsen er en travelt opptatt mann, og med to tvillinger på ett år heime har han nok å henge fingrene i. Likevel mener han og kona det er viktig å frigjøre tid til egenaktiviteter. Espen opplever idretten som en god arena for integrering. Også for egen del som en som har kommet utenfra og inn til bygda, og som nå gleder seg til å ta fatt på oppgaven som assistenttrener for Surnadal sitt A-lag i fotball.

– Hørte det før jeg kom at nordmøringer skulle være vanskelige å komme inn på, men jeg føler jeg har glidd rett inn og blitt tatt godt imot.