Det er med stort engasjement hun forteller om en organisasjon som ligger hennes hjerte nært. Tre ganger har læreren fra Torvikbukt sjøl reist med Dråpen i Havet for å bistå med mottak av flyktninger og arbeider også i leirene der flyktningene bor.

– Det er så lett å tro at en ikke kan gjøre noe, å føle seg maktesløs. At det en kan bidra med er ubetydelig i en så stor krise. Men jeg har sjøl sett hvor stor pris folk setter på den hjelpen jeg kan gi, og vet at det har betydning. Jeg er stolt av å ha gjort en innsats for en slik organisasjon.

I dag er Grøteide lokallagskoordinator for organisasjonen i Møre og Romsdal.

Siri-Merete vil reise

Dråpen i Havet er en humanitær organisasjon som har som formål å bistå mennesker på flukt, og da i hovedsak barn og deres mødre. Organisasjonen startet opp i september 2015 på øya Lesvos i Hellas, med et team av frivillige hjelpearbeidere og koordinatorer med variert bakgrunn. I dag er Dråpen i Havet tilstede på Lesvos, i Nord-Hellas og i Athen-distriktet. Organisasjonen jobber direkte inn i flyktningleirene Skaramangas og Nea Kavala. I løpet av ett og et halvt år har Dråpen i Havet sendt ca 4500 frivillige fra over 50 land til Hellas for å bistå mennesker på flukt.

Nylig møtte Grøteide folk i Sunndal for å informere om organisasjonens arbeid og rekruttere nye frivillige.

– Vi trenger flere frivillige, alle steder, sier Grøteide. Hun forteller at hun valgte seg Sunndal denne gangen fordi hun vet det er mange med varme hjerter på stedet. Blant annet har hun merket seg det store engasjementet rundt asylmottaket.

– Jeg regnet med å finne noen ildsjeler, smiler hun.

Sju personer møtte fram, i forskjellig alder og med ulik bakgrunn. Grøteide er fornøyd med oppmøtet. Hun sier det sjelden er mange som kommer på møtene – men at de som kommer, har et genuint ønske om å bidra.

– Jeg har absolutt tro på at noen av dem som kom på møtet, vil reise med Dråpen i Havet for å gjøre en innsats, sier hun.

Blant dem er Siri-Merete Skar. Hun forteller til Driva at hun har fulgt med på Dråpen i Havet på Facebook, og synes de gjør mye bra.

– Jeg ville vite litt mer, for jeg har virkelig lyst til å reise nedover, sier hun.

Hun sier hun er usikker på når hun kan få det til.

– Men byr sjansen seg, så gjør jeg det!

Mindre synlig krise

Det er nok en del som tror flyktningkrisa er over. Kanskje er den mindre synlig, men vi står fortsatt midt oppe i den, understreker Grøteide. Hellas har gått fra å være transittland videre inn i Europa, til å bli provisorisk bosted for titusenvis av flyktninger. Samtidig fortsetter tilstrømningen av nye båtflyktninger. Resultatet er en stadig opphopning av flyktninger i leirer. Der lever de under kummerlige og uverdige forhold – på ubestemt tid.

– Behovet for bistand er stort, og arbeidet vårt i og ved flyktningleirene har aldri vært viktigere, understreker organisasjonen.

Sjøl har Grøteide sammen med tvillingsøsteren Tone gjort en innsats på alle Dråpen i Havets feltdestinasjoner, sist i Skaramangas. Hun beskriver noen av oppgavene frivillige kan bidra med. Som å organisere aktiviteter for barn; spille spill og drive formingsaktiviteter. Hjelpe mødre med babyer slik at barna deres kan få skiftet til rene klær. Kanskje bade barna, og gi mødrene en liten pause. Bistå på systua, der folk kan få sydd seg klær eller gardiner. Undervise i engelsk på ulike nivå. Jobbe i butikken Dropshop hvor klær, sko og andre varer betales med valutaen «dråper».

– Gjør noe med en

Den som ønsker å reise, kan registrere seg på nettsidene til Dråpen i Havet. Alle som vil jobbe som hjelpearbeidere i felt må i utgangspunktet være over 25 år. De må være villige til å gjøre en innsats i minst ti dager. Frivillige kan sjøl velge hvilken destinasjon de vil reise til. De får opplæring og blir organisert i et team med andre frivillige. Frivillige reiser på eget ansvar og må sjøl dekke reise, kost og losji.

– Helsefaglig bakgrunn kan være en fordel, men det aller viktigste er å kunne være medmenneske og vise nestekjærlighet; å ha et stort hjerte, sier Grøteide. Sjøl ville hun aldri vært opplevelsene foruten. Hun beskriver hvordan det gjør noe med en, å ha vært der, å ha sett krisa med egne øyne, å ha gjort noe. En dråpe i havet, kanskje, men som kjent består havet bare av dråper. Mange dråper gjør et helt hav. En er ikke den samme når en reiser heim igjen, sier hun, og minnes sin første tur; i februar/mars 2016. Det var en rolig periode, men de fikk være med på en «landing». En glassfiberbåt, full av mennesker, voksne og barn, med falske redningsvester, baderinger og svømmeleker, slike en ellers ser ved feriestedenes bassenger, og som aldri ville ha reddet dem dersom båten hadde gått ned. Lykkelige over å være framme i Hellas, i god behold.

– Men mange opplever å ha kommet til et kaldt Europa, sier Grøteide.

Hun avslutter med å understreke at den som har lyst til å vite mer om Dråpen i Havet sitt arbeid er hjertelig velkommen til å kontakte henne. Hun forteller også at det blir informasjonsmøte på Tingvoll i løpet av våren.