Hvert år får nær 33.000 kreft i Norge. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere, men behandlingen medfører risiko for å utvikle senskader.
– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen. Senskader er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, men mange får også hjerteproblemer og store hevelser i armene. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet
Hvorfor får noen senskader av en type behandling, og andre ikke? Hvordan påvirker senskader familieliv og arbeidsliv? Hvorfor utvikler noen pasienter fatigue (kronisk tretthet), andre ikke? Spørsmålene er mange, og vi skal forsøke å finne noen av svarene gjennom midler fra årets aksjon.
I årets Krafttak mot kreft-aksjon samler vi inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.
– Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst 1 av 3 lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er årets aksjon og formål så viktig, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.
Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel har et mål om å overgå fjorårets rekordsum, og har derfor en klar oppfordring til alle:
– Ta godt imot våre bøssebærere og støtt opp om årets aksjon! Et reddet liv skal også leves.