Utfordringen var Trans Gran Canaria. 125 kilometer. 7500 høydemeter.

Med start på stranda i Las Palmas, klokka elleve på kvelden, fredag 23. februar. En folkefest – med fyrverkeri, musikk og tusenvis av elleville frammøtte som heiet og laget stor festivitas rundt de nesten tusen deltakerne.

Deretter ventet fjellene. Åtte timer, i mørket, med hodelykt, før dagslyset kom – og svant igjen, før Odd og de andre deltakerne løp i mål i Maspalomas. Nesten et døgn seinere.

– Jeg driver jo litt med fjelløp, men dette var nok et av de lengste og hardeste løpene jeg har vært med på, sier sunndalingen til Driva.

Han er tilbake på jobb igjen etter styrkeprøven, tilbake i hverdagen.

Han forteller om løpet som gikk gjennom variert og utfordrende terreng. Opp et fjell, ned i dalen på andre sida, for så å starte på en ny oppstigning.

Edøy disponerte kreftene godt. 60-åringen viste ryggen til rutinerte ultraløpere fra både Italia, Frankrike og Italia – og kunne innkassere årsklasseseier.

– Det var artig, sier han, sjøl om han framholder at det å delta i ultraløp ikke først og fremst handler om tida en bruker eller å komme i mål først, men om å gjennomføre, å fullføre.

Ultraløp eller ultramaraton er en betegnelse på løp som er lenger enn maraton i distanse. Det finnes to hovedtyper – distanseløp, som er tradisjonelle løp hvor den som raskest tilbakelegger distansen vinner, og tidsbestemte løp, der løperen som har løpt lengst innenfor en gitt tidsramme er den som går av med seieren.

Sørover i Europa er ultraløp en stor idrett, med lange tradisjoner, og som samler et stort publikum, forteller sunndalingen.

Det begynner å bli noen år siden han første gang stilte til start i et slikt løp. Etter hvert har det blitt mange. Han forteller om Ecotrail i fjor, om Ultrabirken som han har løpt flere ganger, om Salomon Xreid Fjordruta fra Valsøybotn til Tustna, og om Tromsø Skyrace. Blant mange andre.

– Jeg har alltid drevet og sprunget i fjellene her i Sunndal, det har jeg gjort i alle år. Det begynte vel med at storebror Tore tok meg med på tur da jeg var liten gutt, til Hovsnebba, Kalkinn..., det var da jeg fikk smaken på det. Etter hvert sprang jeg på Flaggnuten flere ganger i uka, så utviklet det seg; flere topper, lengre og lengre turer, forteller han.

Galskap, vil noen mene, om det å springe i ett døgn. Edøy sier at det handler både om fysisk form og mental styrke.

– Du må sjølsagt ha det fysiske grunnlaget for å kunne springe så lenge. Jeg trener mye for å kunne være med på dette her. En må ha et godt grunnlag. Det blir fort åtte til ti mil i uka og mange høydemeter. En må være glad i å trene. Jeg trener stort sett hver eneste dag. Jeg er veldig heldig som tåler det, jeg er tross alt 60. Det handler nok om at jeg har holdt treninga vedlike hele tida, kontinuerlig, og at jeg er opptatt av å variere. Sykkel, ski – i helga skal jeg være med på Romsdal Rando, for eksempel – men mest løping. Når det gjelder den mentale biten så forsøker jeg blant annet å sette meg delmål undervegs, forklarer han.

Og insisterer på at det å delta i slike løp også er en opplevelse.

– Det er en fantastisk løpsopplevelse. Å springe slik i naturen, for deg sjøl... du blir på et vis i ett med naturen. Den mestringsfølelsen det gir er også inspirerende og motiverende. Jeg synes det er forferdelig artig å springe i terreng og i fjell, spesielt nedover. Jeg liker å utfordre meg sjøl; presse meg sjøl. Jeg har alltid gjort det. Det ligger nok i min natur.

Edøy har fullt program framover. I mai blir det Ecotrail i Oslo, så er det Ultrabirken i juni, og Salomon Xreid Jotunheimen i juni-juli. Besseggløpet har han vært med på flere ganger, og planlegger å få med seg i år også.

Odd sier han er glad han har en god støttespiller på heimebane, og takker kona Hilde-Gunn.

– Hun stiller opp og er med, og det setter jeg stor pris på!, sier han.