Å gjøre Ringenes Herre som en scenisk produksjon, er i seg selv en form for ekstremsport. Tolkiens mesterverk er blitt en klassiker av en grunn, og det som kreves av kostymer, rekvisitter og koreografi for å lande en slik forestilling, er ekstremt. Likevel gjør Sunndal Kulturskole det for andre år på rad. Og ikke bare gjør de det, de gjør det så til gangs at det er bare å ta av seg hatten og bukke dypt i takknemlighet. For denne forestillingen har alt: Neglebitende spenning, mektig musikk, vakker sang, elegant dans, effektiv scenografi og en spilleglede som gir publikum bakoversveis.

Fra første sekund er man naglet til stolen. Skuespillere som bærer de største rollene, viser en tilstedeværelse som er beundringsverdig og når Isak Dale virkelig henter fram sin mest splittede Gollum, er det en fryd å se på. Thea Rotlid Rød er også en trygg, god og tydelig Frodo, som tar oss med på denne vidunderlige reisen. Marit Røkkum Fluge spiller en sterkt tilstedeværende og tydelig Bilbo. De unge skuespillerne har i år fått drahjelp av en profesjonell i Torgeir Reiten, som spiller Gandalf. Reiten løfter medspillerne sine og tar med seg en selvsikkerhet på scenen som er smittende. Dramaelevene har all grunn til å være fornøyde med seg selv i denne produksjonen.

Hele stykket bæres i stor grad av musikk. Og her er det ikke snakk om litt lett klunking på et enslig piano eller ferdig innspilt musikk. Ånei, alle disipliner ved kulturskolen er representert og da greier man å mønstre et svært orkester som gir lydteppe til alt fra det såreste vare til det mest voldsomme og enorme. Stykket har også mye dans, og de unge aktørene viser også her stor bredde, fra det elegante, flytende alviske til det nesten klumset morsomme hobbitske.

Men ikke alle aktørene i denne produksjonen står på scenen. Det er lagt ned en voldsom innsats i produksjon av kostymer, scenografi og rekvisitter. Og i det visuelle har kunstfagelevene vært sterkt delaktige. Scenografien er imponerende, med flere nivåer og inn- og utganger i alle retninger. Tolkiens univers er gjort levende i alle de visuelle elementene og det er så gjennomført at det er en fryd. Fargepalettene, stoffene og materialene er nydelige og skaper virkelig en illusjon om det mytiske Midtgard.

Det er et massivt løft av kulturskolen å sette opp en slik produksjon. Ikke bare krever det noen store kunstneriske visjoner å dra det i land, men logistikken som ligger bak en slik forestilling og alle de endeløse timene med øving på alle de ulike disiplinene, er nok til å få enhver til å gape. Det at kulturskolen likevel velger å gjøre det, og dermed å gi både publikum og aktører et minne for livet, er enestående. For ikke bare sitter vi i publikum målløse igjen. For dem som får være med på denne produksjonen må dette være et eventyr på linje med verket forestillingen er basert på. Og det vises i alle de yrende masse-scenene. Det koker over hele scena, det vrimler og syder og spillegleden er så enorm at den nesten svir i øynene på publikum. Backet av usedvanlig dyktige lærere får de unge her skinne som de stjernene de er.

Og det skal publikum nyte til fulle. Dette er kunst og livsglede smeltet sammen!