Fredag morgen fikk Surnadal-ordfører Lilly Gunn Nyheim (Ap) besøk på kontoret av Margrethe Bæverfjord og Knut Sæterbø. De kom for å overlevere underskriftslistene som viser at bygdefolket vil skrive Bæverfjord og Bæverdalen med Æ.

Margrethe, som ikke sjøl lenger bor i bygda, men som har navnet og røttene sine herfra, reiste fra Lillehammer for å være med på overrekkelsen. Hun forteller at hadde etternavnet Andersen de første 17 åra av livet sitt, men at hun tok igjen pikenavnet til sin mor, som var Bæverfjord.

Det var der hun vokste opp, og det er der hun har røttene sine, så denne navnesaka betyr mye for henne. Hun startet straks en underskriftskampanje på Facebook da hun fikk nyss i at Statens vegvesen i nær framtid skal bytte ut Bæverfjordskiltet med et skilt der det står Bøverfjorden.

– Jeg leste om saka, og på meg kom dette litt som lyn fra klar himmel, siden jeg var så ung at jeg ikke husker den gang saka var aktuell i 2005, forteller hun.

302 personer har signert oppropet hennes, noe hun er glad for.

– Dette viser at vi har veldig mange i ryggen, så det er godt å kjenne på samholdet, sier hun.

– Voldsomt engasjement

Etter Margrethes initiativ på internett, har Knut Sæterbø gått i spissen for en fysisk underskriftskampanje. Fem personer har gått fra dør til dør i hele bygda og samlet underskrifter for å beholde Æ-en i navna, i protest mot Språkrådet og Kartverket, som altså vil skrive stedsnavna med Ø. Han har med seg 290 underskrifter til ordførerens kontor denne morgenen.

Mens Margrethes opprop omhandlet stedsnavnet Bæverfjord, gjelder listene Knut har med seg både Bæverfjord og Bæverdalen. Totalt er det 592 underskrifter, men flere navn går igjen på begge listene.

– Mange har helt sikkert signert begge listene. Men selve underskriftene er ikke det viktigste her, det viktige er å vise det voldsomme engasjementet i saka, mener han.

Det er mer enn tydelig at bygdefolket vil beholde Æ-en i navna her, at de ønsker at Bæverfjord og Bæverdalen skal skrives med Æ, også i framtida.

– Det er et voldsomt engasjement rundt saka, og mange er både irriterte og forbanna på Språkrådet, som jeg mener har en ideologi som er helt bak mål. Ja, de går fram på en måte som er hinsides all fornuft, sier Sæterbø.

– Viser ingen respekt

Sæterbø mener Språkrådet bare bruker deler av lova; den delen som passer deres ideologi. Han viser til at det blant annet står at det ikke er nødvendig at alle stedsnavn skal behandles på ny etter lova om stedsnavn, at mange steder allerede har et navn som er uproblematisk.

Han peker videre på, at etter lova skal det offentlige fortsette å benytte de navneformene som er i bruk fra før, inntil det eventuelt blir gjort vedtak etter lova.

– "EVENTUELT" er ikke det samme som "MÅ", eller "SKAL". Da mener jeg det må være en selvfølge at Språkrådet ikke skal endre navna slik at de blir problematiske, men det er nettopp det de gjør, sier Sæterbø. Han minner om at Postverket tidligere endret adressen til Bøverfjord, men at dette ble bare rot og sammenblanding med Bøfjorden, slik at adressen igjen ble endret til Bæverfjord.

Han påpeker også at det står i formålsparagrafen til Språkrådet at de skal fremme toleranse og gjensidig respekt.

– Vi som har gått rundt med underskriftslister har i alle fall ikke opplevd at det er slik, tvert imot, de viser ingen respekt for bygdas innbyggere.

Støtte fra ordføreren

Ordføreren forstår frustrasjonen, sjøl om det ikke er mye hun får gjort.

– Jeg tror egentlig ikke bygdefolket kommer noen veg med dette. Saka er formelt avsluttet for lenge siden, og så sant det ikke kommer fram nye opplysninger i saka, for eksempel ved at de klarer å påvise opprinnelsen og grunnen til at navna skrives med æ, mener hun.

1. juli 1991 skulle bruk av nye stedsnavn iverksettes.

– Den gang var det folkemøte i Bæverfjord. Navnekonsulenter gikk for Ø, mens kommunen gikk for Æ, forteller Nyheim, som har lest seg opp litt om det som har skjedd i denne saka.

Endelig vedtak ble gjort av Klagenemnda for stedsnavnsaker i 2005, og det er dette vedtaket som er gjeldende i dag. Ordføreren vil gjerne hjelpe bygdefolket, men får ikke gjort annet enn å gi støtte.

– Kommunen har ingen myndighet i dette, annet enn at vi kan være med og støtte bygdefolket. Det eneste jeg kan gjøre er å ta imot underskriftene og sende dem til fylkesmannen. Jeg vil også ta dem med til formannskapet, som skal ha møte i dag (fredag), og vi kan eventuelt videresende dem til Kartverket, sier hun.

Nyheim legger til at fylkeskommunen egentlig ikke har noe med dette å gjøre, men at kommunen må sende det over dit når de mener seg urettferdig behandlet.

– Folk er sinte

Sæterbø understreker at en slik protest må komme helt fra bunnen, fra grasrota, slik alle underskriftene nå viser at det gjør.

– Så må det gå videre oppover i systemet, til fylkesmannen og Kulturdepartementet. Vi opplever at folk er oppgitte, sinte – og rett og slett forbanna. Dette er en protest fra grasrota. Bæverfjord og Bæverdalen er stedsnavn som beviselig har vært brukt i mange hundre år, fastslår han.

Han minner samtidig om andre stedsnavn som har blitt endret som følge av navnekonsulenters påfunn, mot innbyggernes vilje, som Flessen/Flesa og Fiske/Fiskja.

– Hvis dette får fortsette, så er det ikke lenge før Hamnesfjorden snart får navnet Bøverfjorden heller, tror han.

Ordføreren er enig i at det er mange eksempel som kan få folk til å lure.

– Man kan ikke begynne å skrive bare lydskrift nei, i alle fall ikke med den dialekten vi har her, sier hun.

Kommunen vil ha Æ

I alle vedtak gjort av kommunen helt siden navnesaka om Bæverfjord kom opp allerede på 80-tallet, med videre runder på 90- og 2000-tallet, har kommunen støttet bygdefolket og gått for å beholde Æ-en. Språkrådet og Kartverket er ikke enig, navnet skal skrives med Ø.

– Vi har ikke blitt hørt av Kartverket, men kommunen har aldri begynt å bruke Ø-en i navnet før saka dukket opp igjen i 2005. Også da vedtok kommunen at vi ville ha skrivemåten med Æ, men dette ble fortsatt overstyrt, det skulle skrives med Ø, forteller Nyheim. Etter den tid har ø-en dukket opp fra tid til annen i kommunale dokument.

Knut Sæterbø innrømmer at han tidligere har misforstått kommunens rolle i saka.

– Jeg trodde kommunen hadde myndighet og skyld i dette, og det beklager jeg, sier han.

Glade for støtten

Nå håper Knut og Margrethe at underskriftene og engasjementet i saka vekker såpass oppsikt at folket tas på alvor og blir hørt.

– Vi kan nok ikke gjøre så mye annet enn å holde engasjementet oppe. Jeg håper det skjer noe videre med dette, men ser samtidig realiteten i at vedtaket er fattet, sier Bæverfjord. Men hun tror ikke at de nye skiltene får stå i fred særlig lenge når de blir oppsatt.

De to er uansett glade for å ha ordføreren og kommunen med på laget.

– Det er mye følelser i denne saka, men det betyr mye at kommunen er lojale mot oss i denne saka. Det er tross alt vi som skal bo og leve der, avslutter de.