Det startet med et klubbesøk på våren i fjor. Henrik «Henne» Aasbø skulle bare kjøre en teori- og praksisøkt med kvinnelaget til Surnadal/Søya/Todalen – men også fortelle litt om sin trenerfilosofi, litt om hvordan han tenker fotball, og det han opplevde som trener på 80-tallet. Han er oppvokst i Rindal, men flyttet til Surnadal i 20-årene. Han trente blant annet Surnadals damer opp i 1. divisjon tilbake på 80-tallet.

Nå er han bosatt i Langhus i Akershus – 54 mil sør for Surnadal og Syltøran stadion. Så kom telefonen. Den ferske 2. divisjonsklubben ville ha 61-åringen som ny hovedtrener.

– Hva var det første du tenkte da fikk telefonen fra klubben?

– Å, dæven. Men jeg tenkte også: «Det hadde vært artig! Men er det mulig?» svarer Aasbø.

«Henne» er kunstnernavnet hans. Det er ingen spesiell historie bak navnet. Men faren hadde samme navn og ble også kalt «Henne». Alle som kjenner til Henrik Aasbø kjenner han som «Henne»' og kaller han det.

– Viktig at det uttales på nordmørsk, «Hænne». Da jeg for to år siden ga ut boken «Henne – slik jeg husker det», var det mange på Østlandet som trodde det var en hyllest til kona mi, presiserer Aasbø.

Han hadde egentlig planlagt å trappe ned til pensjonisttilværelsen. Nå jobber han som frilansjournalist på Østlandet. Aasbø styrer sin egen hverdag og gjør det han har lyst til.

Å trene Surnadal/Søya/Todalen i 2. divisjon hadde han lyst til. Nå – litt over én uke før serieåpningen hjemme mot KIL/Hemne – pendler han fra Langhus til Surnadal annenhver uke.

– Jeg storkoser meg når jeg kjører bil nedover Østerdalen. Det er høydepunktet i uken, det! Det er klart, man må jo være glad i å kjøre bil skal man holde på med noe som det her. Da er det NRK Jazz og gamle CD-plater. Da koser jeg meg, ja, forteller han.

Tung sesongoppkjøring

Når han ikke er til stede, er det assistenttrener Ingvild Berg som tar seg av treningene. Henrik «Henne» beskriver henne som en meget kunnskapsrik og dyktig person, som fint kunne blitt hovedtrener for et damelag selv.

Men sesongoppkjøringen til 2. divisjon har vært vanskelig og utfordrende for det nyopprykkede laget. I Surnadal hadde de ikke tilgang til spill på bane før i begynnelsen av mars. De måtte til Rindal for å leke med «lærkula».

– Det var litt frustrerende at vi ikke hadde baner i det hele tatt. Det er vel den første vinteren det har skjedd, tror jeg, på flere tiår. Så det var litt tungt, da, sier Aasbø.

I treningskampene har det gått litt trått for samarbeidslaget. 2-2 mot Orkanger og 3-3 mot KIL/Hemne er sterke resultater, men det har også blitt to stygge tap mot Molde (1-9) og Træff (2-10). I tillegg er Ingrid Bæverfjord og søstrene Andrea og Alice Naustbakk langtidsskadet. Førstnevnte har røket korsbåndet og mister dermed hele sesongen. Andrea Naustbakk har igjen fått pådratt seg tretthetsbrudd og er dermed ute til sommeren, mens Alice Naustbakk sliter med en beinhinnebetennelse på leggene. Mari Gjul, hjem igjen etter noen år i Sunndal i 2. divisjon, har også slitt i over én måned med sykdom.

– Er dere i rute til seriestart?

– Vi er vel ikke det, da. Både fordi vi kom sent i gang på bane, og at vi har fått for få treningskamper. Også det at jeg er ny som trener. Så jeg føler at jeg ikke kjenner laget og spillerne godt nok enda. Vi er ikke helt der vi vil være, sier Aasbø.

Venter på resultater

– Hva har dere jobbet med på treningsfeltet?

– Vi har jobbet mye med å bli ballsikre. Jeg kan ikke si at jeg ser resultater enda, men jeg håper det kommer. Vi har lagt stor vekt på at vi skal gjøre hverandre bedre ved å servere gode pasninger, og gå i posisjon slik at ballføreren har flere gode pasningsvalg å velge mellom. Og så skal vi servere gode pasninger slik at mottakeren får det lettere. Vi har også trent og snakket mye om gode mottak, medtak og retningsbestemt. Og det er noe som tar litt tid før man får se resultater, da, sier han.

– Din spillestil. Hvordan vil du forklare den? Er det noen du har sett opp til?

– Nei. Jo, det er det. Jeg er nærmere Drillo enn Guardiola, for å si det slik, svarer han, og fortsetter:

– Jeg er veldig opptatt av at det er i det øyeblikket vi mister ballen, at det er da vi er sårbare, det er da vi bør prøve å sette inn støtet. Og det bør gå fort i lengderetning. Men likevel bør vi ha ferdigheter med både avlevering og mottak. Men jeg legger veldig stor vekt på bevegelsen, altså, at vi må ha god bevegelse for å gi gode pasningstilbud til ballfører. Og det synes jeg ikke vi har fått til enda. Så jeg føler ikke at jeg har fått satt noe preg på laget, egentlig. Hva er det vi har hatt, da? Jeg tror vi har hatt en håndfull med treninger bort på Syltøran. Vi har ikke fått jobbet mye, nei.

Og lagets målsetting er klar: Å redde plassen i 2. divisjon.

– Vi har ikke et øyeblikks tanke om noe mer. Klarer vi det er vi storfornøyd, for vi synes divisjonen ser tøff ut, med de resultatene som har vært før, avslutter han.