I dag klokka 11 overleverte Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag sine krav til landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).

Kravet legger vekt på gode og langsiktige løsninger som styrker mangfoldet i norsk landbruk, og foreslår virkemidler som kan løse dagens utfordringer i næringa, understreker lagene.

- Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i landbruket med gode og framtidsretta løsninger, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Bartnes.

- De små og mellomstore brukene er ryggraden i norsk landbruk, de står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper ringvirkninger ut over gårdsbruket. Dette mangfoldet må vi ivareta i framtidas landbruk, understreker lederen i bondelaget.

Inntektsøkning på 25.300 kroner

Jordbrukets krav har en ramme på 1830 millioner kroner, hvorav hele 1415 millioner kroner dekker opp beregna kostnadsvekst.

- Bakgrunnstallene for årets jordbruksoppgjør viser inntektsnedgang og kostnadsvekst i næringa. I kravet vårt dekker vi kostnadene og bidrar til inntektsutvikling, og løfter de mindre brukene spesielt.Når vi løfter inntektene for jordbruket, gjør vi det gjennom tiltak som skal bidra til å bruke jorda, til bedre velferdsordninger og til investeringer tilpassa naturressursene, sier Bartnes.

Kravet tar hensyn til at det er overproduksjon i flere produksjoner, og landbruket krever å få ta i bruk flere virkemidler for å balansere markedet.

- Næringa har selv ansvar for at markedet er i balanse, men det må være en sammenheng mellom ansvar for overproduksjon og muligheten for å regulere markedet. Vi foreslår løsninger som vi forventer at regjeringa vil bli med på, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Av den totale rammen utgjør 1462 millioner kroner budsjettoverføringer, mens økte målpriser utgjør 198 millioner kroner.

1415 millioner kroner skal dekke opp for en beregnet kostnadsvekst. Kravet vil gi en inntektsøkning på 25.300 kroner.

Blant konkrete krav er å innføre et driftsvansketilskudd for vanskelig tilgjengelige jordlapper og et nytt tilskudd for små og mellomstore melkebruk. Dette utgjør halvparten av de norske melkebrukene. Bøndene vil også ha virkemidler for å fornye driftsapparatet for små og mellomstore gårder. Samtidig ønsker organisasjonene at det settes et øvre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd.

Videre vil bondeorganisasjonene ha tiltak som stimulerer til økt produksjon av korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær, samt økologiske produkter.

- Svært krevende

– Et svært krevende utgangspunkt for årets forhandlinger, sier statens forhandlingsleder, Leif Forsell. Han peker først og fremst på utfordringene i markedet og på den betydelige kostnadsveksten.

Forsell understreker at Jordbrukets krav, i betydelig grad, er et krav om å øke overføringene over statsbudsjettet. Nye statlige bevilgninger på 1462 millioner kroner tilsvarer om lag 40.000 kroner mer per årsverk i jordbruket.

– Bønder er ikke lønnstakere. De er private næringsdrivende og hoveddelen av inntektene må komme fra markedet ved salg av matvarer og andre produkter, sier han.

– På flere viktige områder er det overproduksjon og prisfall i markedet. Det betyr at jordbruket ikke klarer å ta ut økte inntekter i markedet. Jordbruket erkjenner denne utfordringen selv og foreslår i liten grad prisøkninger. Jeg mener en bedre balanse i markedet utgjør et vesentlig større potensiale enn det jordbruket selv legger til grunn i sitt krav, sier Forsell.

Han mener jordbruket ser ut til å prioritere minst de grupper av produsenter som er sterkest rammet av prisfall og økende kostnadsvekst, og som samtidig i størst grad lever av inntekter fra jordbruket.

– Det kan fremstå som et paradoks, sier Leif Forsell.

Staten skal etter planen legge fram sitt tilbud fredag den 4. mai. Forhandlingene skal være avsluttet tirsdag 15. mai