14. mai kommer forfatteren fra Sunndal med sin tredje roman, «Parfymeorgelet».

Denne gangen tar Walsø leserne med til Grasse i Provence. Romanen gir et unikt innsyn i parfymens verden og hvordan en parfyme blir skapt.

Allerede før romanen er gitt ut på originalspråket, er den solgt til utlandet – noe som tilhører sjeldenhetene, ifølge forlaget Vigmostad & Bjørke. Kanskje det at Walsø har valgt å legge handlingen til Frankrike og skrive om noe så sanselig og universelt som parfyme har hatt betydning.

Flere andre land har også meldt sin interesse.

Trondheim, 1970: Ingrid er tjuefem år gammel og mistrives i jobben på et laboratorium. I barndomsheimen finner hun en dag et parfymeorgel: en spesiallagd hylle med farens samling av parfymeessenser. Hun bestemmer seg da for å reise til Grasse i Provence, på jakt etter de skjulte delene av den avdøde farens liv. Det leder henne til den mystiske Sonja Remy på den berømte parfymefabrikken, med kunder som Chanel, Dior og Guerlain.

Ingrid får jobb på fabrikken, men forteller ikke Sonja hvem hun er. I parfymebransjen er det økende konkurranse om å lage nye, syntetiske duftmolekyler. Dette skaper uro blant innbyggerne i Grasse, som i alle år har levd av sine appelsintrær, roser, jasmin og lavendel. Det bygger seg opp en maktkamp mellom den eldre og yngre kvinna, som topper seg når Ingrid gjennomskuer Sonjas hemmelighet.

– Jeg fikk lyst til å skrive en bok fra parfymens verden da jeg forsto at å skape en parfyme er å gi en estetisk form til noe så flyktig som lukt, forteller forfatteren.

– De som kan dette faget og kaller seg parfymører, har evnen til å fortelle en historie gjennom parfymene de komponerer. Parfyme kan gjenskape minner, opplevelser og stemninger, som L’Heure Blue fra Guerlain. Parfymen ble komponert i 1912 som et forsøk på gjenskape skumringstimen langs Seinen i Paris. Det er fascinerende at parfyme kan romme både naturlig rose og sjasmin fra Grasse, parfymehovedstaden i Frankrike, og syntetiske molekyler kjemisk framstilt i laboratoriet. Det er en stor industri som handler om lukt, det som i seg selv er så flyktig - fordi luktesansen er så viktig og betyr så mye for oss at når den svekkes, så svekkes også livsgleden.

På spørsmål om hvordan hun jobbet fram historien, svarer Walsø:

– Først gjorde jeg research om parfyme, råmaterialer og industrien. Jeg leste den rike litteraturen om parfymenes historie og fulgte flere interessante blogger om temaet. Vi er mange som er interessert i parfyme! Så forsto jeg at hovedpersonen måtte komme fra et sted, ha en biografi og en familiehistorie, og jeg skrev meg på en måte bakover for å finne ut hvorfor Ingrid valgte å dra til Grasse.

Walsø er sjøl blitt for duftekspert å regne. På en av sine mange researchreiser kjøpte hun et parfymeorgel, som hun gjerne tar fram for å demonstrere og fortelle om forskjellige dufter. Kvinner flest elsker parfyme og er nysgjerrig på hva som kjennetegner dem og hvilke blomster, urter og andre råvarer de forskjellige stammer fra. Dette kan Walsø alt om etter arbeidet med denne romanen som ifølge Vigmostad & Bjørke best kan sammenliknes med bestselgerne «Eat Pray Love» og «Et år i Provence».

Margit Walsø er direktør i NORLA, Norwegian Literature Abroad, før det redaktør og forlagssjef gjennom mange år. Hun har tidligere skrevet to historiske romaner, Dronningens løfte (2013) og Kjære Voltaire (2007).

Forfatteren kommer fra Sunndalsøra, men bor i Oslo med familien sin.