På litt over ti år har statlig støtte til vern av gamle bygninger utløst privat innsats verdt én milliard kroner. Staten bidrar bare med en tredel.
Fra 2003 til i dag har rundt 2500 private eiere av kulturminner fått statlig støtte til restaurering og reparasjoner. 248 millioner statlige kroner har utløst privat initiativ verdt 800 millioner kroner, ifølge beregninger fra Fortidsminneforeningen.
Med årets tildeling nærmer beløpet seg én milliard.
– Hver tildelte krone kan multipliseres med tre for å finne den egentlige verdien. Eieren spytter i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne, sier generalsekretær Ola H. Fjeldheim Fortidsminneforeningen i en pressemelding.
Slik ”tjener” staten på kulturminner:
Et typisk prosjekt er på 300 000 kroner, hvorav staten bidrar med 100 000 kroner gjennom Norsk Kulturminnefond.
Tjenester og materialer som brukes er momspliktig, som betyr at 60 000 kroner kommer tilbake til statskassen i første ledd.
Videre går 60 prosent av kostnadene, 180 000 kroner, til lønninger til håndverkere og andre fagfolk. Gitt en skattesats på 45 prosent kommer 81 000 kroner tilbake til stat og kommunekasse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på 25 prosent, som av 180 000 kroner blir 45 000 kroner.
Et berget kulturminne, lokal næringsdrift og et hus eller anlegg i bruk.
Kulturminner:
Alle spor etter menneskelig virksomhet som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, stier, rydningsrøyser, hageanlegg eller boplasser.
Av Kulturminnefondets midler går cirka 85 prosent til bygninger og fem prosent til fartøy.
Kilde Newswire