– Joo-o, skal vi se ... Har du god tid?

Inga Dalsegg stikker hodet nedi veska og begynner å dra ut innholdet.

– Jeg har en venninne, Rakel, som har en veske som overgår det meste. Hun sammenlikner den med slike store svarte hull ute i verdensrommet som sluker alt på merkelig vis ... Da hun og mannen dro på ferie for en stund siden, oppdaget de at de hadde glemt tannkrem. Rakel ville springe ut for å kjøpe en ny tube, men mannen mente hun først måtte sjekke veska. Og jo da, nederst i veska lå det en tannkremtube. Slike historier finnes det flere av. Hun har rett og slett absolutt alt med seg i den veska.

– Her er en halvfull Imsdal-flaske. Og to store nøkkelhanker. Og to-tre-fire ... fem! kjærligheter på pinne. En klementin. En pakke heftemasse. En blyantspisser, et viskelær, en taperull, en neglefil ... bare én? ...Ah, her er én til.

Hun trekker pusten. Fortsetter.  Viskelær, tre teposer.

– Oi, her er en pose hyllebærere! En pakke Kleenex, og enda en pakke hyllebærere! Flere gamle handlelister ... Noen gamle kvitteringer. Et lommespeil. Og en Stanley-kniv. Og enda et viskelær. Og der var det flere neglefiler. To leppestifter. Og et par tuber med håndkrem.

– Eh, du har stor veske, Inga?

– Ja, vi er ikke ferdige ennå! Enda flere viskelær, to teposer til. En lommelykt! Og en grønn markeringstusj. En penn. Tamponger, visittkort, en pakke plaster. Og noen Inga Dalsegg-brosjyrer, det må jeg jo bestandig ha med meg. Her er en lapp med en kode til en alarm. Et postkort, plastmapper til papirer, og pengeboka mi, naturligvis! Hun tar en liten pause.

– Nå begynner jeg å komme til bunns, altså!, forsikrer hun.

– Hansker! Og to pakker tyggegummi. Og et par solbriller og en lipgloss. Eyeliner. Og ja, en veskeholder. Det var alt!

Inga insisterer på at hun har faste plasser til det aller meste i veska, og at hun lett finner fram til det hun skal ha.

Veskene bruker hun til de er utslitte.

– Den veska jeg bruker nå har jeg kjøpt i USA. I tillegg har jeg en større veske som jeg bruker når jeg er ute og reiser. Til mer spesielle anledninger har jeg noen mindre vesker, som passer til ulike antrekk – jeg har en rød, en turkis og flere svarte. Det er slike som har plass til det aller mest nødvendige, nøkler og mobiltelefon og leppestift.

– Du er et veskemenneske?

– Å, ja. Jeg må ha med meg veske. Hvordan skulle jeg ellers fått med meg alt jeg trenger?

For noen år siden skrev Inga et blogginnlegg på driva.no som handlet om nettopp damevesker og innholdet i dem. Responsen lot ikke vente på seg. Det var tydelig et tema som engasjerte. Én leser (mannlig sådan) sendte til og med et dikt til Driva om innholdet i konas veske etterpå.

Artikkelforfatteren kan ikke hjelpe for å i sitt stille sinn fundere på om vesker med slike «svarte hull» kan gi eieren belastningsskader. Men praktisk; ja, det er det nok. Det er mye som er kjekt å ha ...

Neste telefon går til Marte Helgetun i Surnadal. Hun skal også være over gjennomsnittet opptatt av vesker. Og det kommer neppe som noen overraskelse på Drivas lesere at det er ett kriterie som er viktig for den lokale strikkegründeren og forfatteren; det må være god plass til strikketøy i veska.

– Hva jeg har i veska?, undrer hun i andre enden av telefonen. Ler litt.

– Jo, jeg må vel bare innrømme at jeg har minst to strikkeprosjekt nedi her nå ... det ene er ei lue, og det andre er en hals – den skal presenteres på julemesse i Rindal til helga. Og her er et norsk flagg, det skal sys på lua etter hvert. Så er det vel, skal vi se ... bortimot 30 poser med Pukka-te, et førerkort som ligger og slenger, og så er det en liten sminkepung. Og ei lommebok.

– Ferdig allerede?

– Nei, her var det et skrujern, faktisk. En vet aldri når en får bruk for det, vet du! Vi har drevet og pusset opp hus i lang tid. Og så starter jo messesesongen for fullt nå – da kan det være kjekt å ha et skrujern tilgjengelig.

Marte forteller at hun lette lenge etter «den perfekte veska». Da hun fant den norske veskedesigneren Siri Brodersen, var jakta over.

– Hun har kjempefine vesker, de er så enkle, elegante og stilreine.

– Hva er viktig for deg når du skal velge veske?

– Den må være romslig. Ikke inndelt i for mange rom, det blir bare tull. Da vil jeg heller sortere innholdet i mindre vesker som jeg putter nedi den store. Jeg er også opptatt av kvaliteten. Det må være god kvalitet, skikkelig skinn, ikke en syntetisk plastveske. Det er tross alt noe man bærer med seg hver eneste dag. Og det sier litt om deg som person, mener jeg, hvilken veske du velger.

– Har du mer enn én?

– Jeg har vel det, jeg lar meg friste når Siri kommer med nye modeller. Men jeg holder meg til den samme leverandøren, da. Jeg har også begynt å selge veskene i nettbutikken min – det er mange som kjøper dem, og slett ikke bare til å oppbevare strikketøy i.

– Hva med vesker til festbruk, har du noen av dem?

– Ja, til mer festlige anledninger pleier jeg rett og slett å ta den veska jeg bruker som sminkepung ut av den store veska, og så bruker jeg den. Det er på en måte hjertet i veska mi – den har plass til det mest nødvendige; mobiltelefon, kort og leppestift.

– Nå går jeg rundt med ei veske som jeg har sydd sjøl!

Bråket og støyen i bakgrunnen vitner om at Eir Husby fra Sunndal ikke befinner seg på heimlige trakter.

– Nei, jeg er i Oslo akkurat nå. Hva sier du? Hva jeg har i veska? Oi. Og så jeg som tok den store veska i dag ...

Hun ler, men kaster seg over oppgaven.

– Notisblokk. Microsoft Surface Tablet. Drikkeflaske. Strikking. Headset. En fin, gammeldags portemoné, og luer, votter og slikt. Det tror jeg var alt. Men nå har jeg akkurat ryddet, altså!, understreker hun.

– Det skjer at jeg har med meg Leatherman og øks. En vet jo aldri hva en kan få bruk for. I veska mi kan du finne det underligste. Jeg er nok kjent for å ha veska med det rare i. Jeg dro opp en dorg av veska en gang.

– Også har jeg den lille veska, da, kommer hun plutselig på.

– Den lille veska ligger oppi den store. Det er veske i veska-veska, dette her.

Den minste veska er fra Zara. Den store veska har Eir sydd sjøl. I jernbane-denim, forklarer hun. Et stoff som tåler hard medfart.

– Veskene må se kule ut. Og matche litt det en ellers har på seg. Jeg liker best svarte eller mørke vesker. Og skinn, heller enn kunstskinn. Veskene må være solide, det må være kvalitet, noe som holder. Noe som tåler meg og livet mitt.

– Har du mange?

– Tja, jeg har vel nok. Noen vil i alle fall påstå det. Men for meg er det som en forelskelse. Finner jeg noe en liker, må jeg bare gå for det!