Brannmannskap i Nesset har gått kurset «Mens du venter på ambulansen» og kan rykke ut til folk som venter på ambulanse i akutte situasjoner.

– Dette skal være i tillegg til helsepersonell i ambulanse, ikke i stedet for, understreker brannmester i Nesset Bjørn Olav Hole og Arve Eliassen, leder av Norsk Luftambulanse. Med brannmannskap som rykker ut, vil den skadde slippe å være alene fram til ambulansen kommer og pasientene får livreddende førstehjelp.

Redder liv

– Erfaringer med ordningen viser at det redder liv og at seinskadene for pasientene blir mindre omfattende, sier Eliassen.

Hittil er denne type ordning i 12 kommuner i Møre og Romsdal, deriblant Surnadal og Nesset. I Eidsvåg vil det være klart med det første, mens i indre deler av Nesset vil opplegget være klart om to-tre uker, når utstyret har kommet på plass og stedene er innlemmet i nødmeldingssystemet.

Det er opprettet en hjelpestyrke på 16 personer i Eidsvåg, fem i Eikesdal, sju i Vistdal og 10 i Eresfjord. Dette er folk som er tilknyttet brannvesenet og som nå blir med i hjelpestyrken i tillegg.

– Når det er alvorlige tilfeller blir vi tilkalt, som ved hjertestans eller annet, sier Hole. Brannmannskapet har hjertestarter og en hjelpekoffert med oksygen. Bakgrunnen er at folk skal ha et tilbud når det kan ta mer enn 20 minutt før ambulansen kommer. Hole understreker at det er et tillegg til ambulansehjelp, og at dette ikke skal ha innvirkning på hvor lang tid ambulansen bruker før den kommer. Det skal heller ikke resultere i redusert tilbud av ambulansetilbud i området.

– Betryggende

Hole sier det vil være betryggende for folk at det kommer hjelpestyrke og kan bidra når det haster. Hjelpemannskapet blir varslet som ved brann og det vil være 3–4 som rykker ut.

– Vi går med alarm på oss døgnet rundt, forteller Steinar Sevaldsen i brannvesenet. Vaktmannskapet får betalt for å ha beredskap, samt at de får noe for å rykke ut.

På brannstasjonen i Eidsvåg tirsdag og onsdag var folk fra hele Nesset samlet til kursing.

– Et meget bra kurs! Veldig nyttig! Jeg har ikke vært med å et så grundig og bra kurs før. Vi har lært en del om førstehjelp og kan rykke ut ved behov, sier Anton Evensen Lønseth, som deltok sammen med tre andre fra Vistdal. De har gått gjennom oksygen-, skade- og pasientbehandling, og bruk av hjelpestarter.

I et annet rom er det en «case» med en bevisstløs person.

– Klokka er fem på natta og dere skal ut på ulykkesstedet. Det har vært en brann i et hus. En person bæres ut og legges på bakken, forklarer instruktør Karl Petter Hove til en gjeng fra Eresfjord. De legger ham i stabilt sideleie, får på ham teppe og oksygenmaske, samtidig som det skrives journal.

– Det er mye å lære, sier både gruppe og instruktør. Hove sier at hjertestarter er kjempeviktig og kan brukes av en person; den første som kommer på stedet.

Luftambulansen bidrar

Arve Eliassen, leder i Norsk Luftambulanse sier at geografien i Norge er en stor utfordring og at det opprettes hjelpestyrker rundt i distriktene som følge av det.

– På landet vil vaktmannskap være på vakt hele tida. De er i andre jobber en del av den tida de går vakt og derfor har vi et visst antall personer med.

Norsk Luftambulanse bekoster utstyr og kursing, samt oppfølging en gang i året, mens kommunen bekoster beredskap og utrykning.

– Brannberedskapen er der fra før, dette vil derfor ikke utgjøre store kostnaden for kommunen. Poenget er at når helsevesenet er opptatt med en annen pasient har man mulighet til å varsle brannvesenet så de rykker ut. De skal ikke være en del av helsevesenet, men skal være førstehjelpere. Det er ganske nytt for mange at når man ringer 113 kan det dukke opp folk fra brannvesenet. De er nærmere og kan komme raskt. De setter i gang med førstehjelp til folk som for eksempel har fått hjerneslag eller hjertestans og gjør enkle grep, inntil annen hjelp kommer, sier Eliassen. Han sier brannmannskapet har taushetsplikt, om alt de skulle komme over i slike situasjoner.

– Dette er ikke noe man skal snakke om på Coopen etterpå.