Partiet mener lensmennene må komme styrket ut av reformen.

Politireformen reduserer antallet politidistrikt i Norge fra 25 til 12. Reformen legger også opp til å overføre myndighet som i dag ligger hos Stortinget til de nye politimestrene. Dette sitter langt inne hos opposisjonspartiene på Stortinget. Senterpartiet er enig i mye av reformen, men er helt mot å gi politimestrene bukta og begge endene når det kommer til organisering av dagens lensmannsdistrikter. Mesteren får også myndighet til å legge ned lensmannskontor.

– Vi ønsker å politisk styring med lensmennene og kommer til å stå på for at det fortsatt blir Kongen i statsråd som avgjør lensmannskontorenes skjebne, sier stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp).

Da lensmannsordningen blei opprettet fulgte var det for å ha politistyrker i alle norske kommuner. Seinere er mange lensmannsdistrikt slått sammen, men det er fortsatt lensmennene som sørger for lov og orden i distriktene.

– Blir myndigheten tillagt politimesteren blir det som med alle andre sammenslåinger, økonomien blir styrende og distriktene taper, sier ordførerkandidat Margrethe Svinvik i Surnadal (Sp).

Lensmennene viktig

Det er vel ingen tvil om at lensmennene har sin funksjon. Spesielt for å forebygge kriminalitet. Lensmennene bruker mye tid i skoler og utdanner nå egne MOT-koordinatorer. Det er liten tvil om at lensmennenes tilstedeværelse i Norges mange distriktskommuner er med på å holde kriminaliteten nede. Uten lensmenn og med de lange utrykningsvegene fra bynære politienheter, er det lett å tenke seg at utkantene blei et eldorado for vinningskriminelle.

– Det er mye fokus på aksjons- og utrykningstid i reformen, men det forebyggende arbeidet er minst like viktig, spesielt i distriktene, sier lensmann Olav Halse i Surnadal.

Vil styrke distriktene

Han er spent på hva politireformen vil bringe for de mange lensmannskontorene i Norge. Lensmannen er glad politikere setter pris på lensmannsordningen og den jobben politiet gjør i distriktene, og han håper sjølsagt lensmannskontoret i Surnadal består også etter politireformen.

– Vanskelig å si hva som skjer, mener Halse.

På Stortinget er det tverrpolitisk enighet om å styrke politiet betraktelig. Et forlik sier det skal være to polititjenestemenn per 1000 innbygger fra 2020. Deles dette likt på alle politi og lensmannskontor betyr det at Rindal og Surnadal lensmannskontor skal ha 16 tjenestemenn etter 2020 mot seks i dag. Å dele likt på denne måten, er det ikke politisk enighet om. Regjeringspartiene mener fordelingen av politiressurser i de nye distriktene bør gjøres slik politimestrene ser behovet. Dette kan igjen bety en betydelig sentralisering av politiet.

– Senterpartiet mener politireformen må være en nærpolitireform, og da må fordelingen gjøres mest mulig likt på alle enheter, om ikke med to per tusen så 1,7, sier Jenny Klinge.