Uekting, sinnssyk og tøs er uttrykk som språkvaskes bort når nye bygdebøker for Surnadal gis ut. De tidligere bygdekrønikene i Surnadal er skrevet av Hans Hyldbakk. Mange av fortellingene hans vil bli å lese også i de nye utgavene, men språkdrakta er nøytralisert.

– Hans Hyldbakk var ene ansvarlig for bygdebøkene. Når kommunen skal stå ansvarlig må vi ha et nøytralt språk, sier leder i bygdebokprosjektet Lars Polden.

I de nye bygdebøkene vil det ikke stå uektefødt barn eller barn utenom ekteskap. Det vil stå hans og hennes barn der det tidligere kunne stå født utenom ekteskap. Likeledes vil ikke karakteristikker som sinnssyk få være med fordi ordet er stigmatiserende og på veg ut av ordforrådet. Heller vil ikke personer benevnes i nedsettende ordelag, slik de kan stå benevnt tøs i kirkebøkene der data er hentet fra.

– Noe av språket i Hans Hyldbakks bygdebøker kan oppfattes krenkende, sier Lilli Husby, kulturleder i Surnadal kommune.

Den første boka i den nye serien av ti bind med bygdebøker kommer ut i høst. Boka om Todalen kommer ett år etter opprinnelig plan. Forsinkelsen sies å skyldes for ambisiøs målsetting i forhold til det enorme innsamlings- og registreringsarbeidet som pågår. 150 frivillige jobber med å få ut bøkene. Deres innsats er verdsatt til vel 14 millioner kroner fra prosjektet startet i 2010 til siste bok blir gitt ut. Indre Nordmøre Slektsforum står sentralt i det frivillige registreringsarbeidet.

– Å tyde og skrive av fra kirkebøker er en tidkrevende og møysommelig prosess og vanskeliggjøres av enkelte presters dårlige håndskrift, sier Lilli Husby.

Viktig registrering

Siden kirkebøkene er vanskelig å tyde er det særs viktig å sjekke og dobbeltsjekke det som står. Særlig viktig er det at personopplysningen er riktig og særlig viktig er det at første bok i serien er riktig. Dette fordi opplysningene forplanter seg utover i de andre ti bindene.

– Dataregistret blir slik at opplysningene om enkeltpersoner kan bygges ut med hele historien, sier Norunn Holten.

Gammel historie

Samtidig med bokprosjektet lanserer Surnadal kommune bygdeportalen.no. Der kan nå publikum gå inn å gi opplysninger de mener bør være med om dem og deres slekter i bøkene. Seinere skal portalen fungere som nettbutikk. Der kan det handles trykte bøker, e-bøker eller pdf utgaver, og det skal gå å søke på eget og andres navn.

– Må få på plass en betalingsløsning, sier Lars Polden.

Bygdehistorien er hentet ut av kirkebøkene datert tilbake til midten og slutten av 1700-tallet. Seinere er det planer om å kartlegge lenger bakover i tid ved å granske juridiske dokumenter.