Lukta setter seg i nesa allerede utenfor Attanova i Rindal. Litt vanskelig å sette ord på hva det lukter som, men lukta er fyldig og god.

Lukta blir sterkere på veg ned i idrettshallen. Vel inne vet en jo det lukter baill. Silldbaill. Det er festival.

- Aldeles ypperlig, fantastisk, beskriver 15 åringene Pål Andreas Løfald og Lars Andreas Moen Kirkholt maten.

På tallerkenen ligger sildbaill, potet, kålrot og flesk med feitt. Gutta hiver innpå.

- Første gang vi er på festival, men nå skal det bli tradisjon, sier de.

15 åringene er ikke ukjent med sildbaill. Pål Andreas spiser det nesten kvar torsdag i sammen med sin bestemor og bestafar, Lars Andreas ikke like ofte.

- Baillen og flesket er best. Ikke stor forskjell på den her og den jeg får heime, sier Pål Andreas.

Klokka er snart 14.30. Siden dørene åpnet klokka 13.00 er vel 200 måltider solgt. Det sitter folk ved alle bord idrettshallen. Nesten fult og enda flere kommer i et jevnt sig.

- Fersk baill er best, sier Pål Andreas.

Rindalingene synes å gå mann av huse for å få den ferske sildbaillen som serveres på festivalen hvert år. Og det står å lese i ansiktene at maten faller i smak. Rundt bordene går praten livlig og muntert.

På serveringsbordet er det snart tomt for baill. Mannskaper kommer bærende med ny forsyning. Maten går unna, og det er kun smil å se.