Stine Eidsør vokste opp på idylliske Eidsøra og har havnet i en lærerjobb i Trøndelag. Hun har fått prisen for «Fabelaktig formidling».

Stine Eidsør vokste opp på idylliske Eidsøra i Nesset kommune. Her hadde hun en rolig og lykkelig barndom; med foreldre og to mindre søsken ved sin side, og med skiløype, flott natur og fotballbane rett utenfor døra. Hun gikk på en liten skole der det bare var fem i klassen, og følte seg trygg.

– Det var en sammensveiset gjeng, og alle kjente alle.

Ungdomsskolen gikk hun i Eidsvåg. Litt forskjell ble det; å gå i en klasse med fem til å gå i en klasse med 16, men hun trivdes godt der også.

Da hun var 18 år flyttet hun fra Nesset, og hun har siden bodd andre steder. Hun ser ikke for seg å flytte tilbake.

– Nei, jeg er så godt etablert her, med omgangskrets og jobb. Jeg stortrives i jobben som lærer på den skolen jeg har jobbet i ni år. Det er klart jeg sakner familien, men jeg besøker dem så ofte jeg kan og de besøker meg. Vi holder kontakten.

Stine gikk først tre år allmennfag i Sunndal. Hun var ferdig utdannet på lærerhøgskolen i Trondheim i 2006.

– Jeg søkte jobber rundt i Trondheimsområdet og fikk jobben på Hommelvik ungdomsskole, som ligger i Malvik kommune rett nod for Trondheim. For nesten fem år siden flyttet vi til den samme kommunen og trives kjempegodt.

Stine er opptatt av å dele sine og andres erfaringer i læreryrket. De har en facebookside der de legger ut ting som kan være nyttig i undervisningen.

Hun brenner for jobben sin og snakker engasjert om læreryrket. Hun er ikke i tvil om at hun har kommet på rett hylle i livet. Da hun var liten var hun svært lærevillig.

– Jeg har alltid visst at jeg skulle bli lærer. Jeg hjalp mine to søsken med lekser og likte det. Jeg elsker å undervise og å være i klasserommet. Jeg stortrives på ungdomsskolen hvor jeg er nå, sier hun til Driva.

– Hvordan motiverer du elevene?

– Jeg er opptatt av å gi dem mye støtte, hele tida. Jeg stiller tydelige krav og viser hva jeg forventer. I tillegg synes jeg det er viktig med gode relasjoner til elevene. Dette er viktig for at de skal bli motiverte til å yte sitt beste.

Stine bruker mye tid på jobben sin og på å finne ut av nye kreative måter å undervise på. Hun søker rundt etter spennende måter å formidle på.

– Det viktigste for meg er å gjøre mye forskjellig, variere i undervisningen og gi elevene støtte. Jeg er veldig tett på og følger opp elevene. En må vise dem hvordan ting gjøres og hjelpe dem, for at de seinere skal greie det sjøl.

– Er du en positiv lærer?

– Ja, jeg har et positivt syn på elevene og på læring i seg sjøl. Jeg er blid og engasjert ovenfor elevene, og det håper jeg påvirker dem. Det smitter gjerne. Ungdommene tenker ofte på mye annet og da må en passe på å gjøre undervisningen variert og interessant. Jeg synes det er givende og kjempeartig. Jeg får masse energi av å være sammen med ungdommene.

Stine kan også oppleve utfordringer i sitt yrke.

– Det kan være et stort arbeidspress. En arbeider med mennesker. Jeg har opplevd tunge og hektiske perioder med mye vurderinger og vanskelige elevsaker. Men gleden ved å jobbe i dette yrket veier opp for det. Jeg liker også utfordringer og synes det er utviklende. Jeg trives med å ha ansvar.

I november i fjor ble hun tildelt Kopinors pris for «Fabelaktig formidling». Det var kollegaer som anbefalte henne.

– Det var uvirkelig, og så fint og rørende at kollegaer nominerte meg.

Skolen har blant annet en facebookside der de legger ut ting som kan være nyttig i undervisningen.

– I tillegg driver jeg oppsøkende virksomhet, for å finne ut om det er andre som ha gjort noe som andre kan ha nytte av. Så deler jeg det videre.

Juryen valgte å gi Stine prisen, som foruten heder og ære, besto av 150.000 kroner. Dette fikk hun under en høgtidelig prisutdeling på en samling i Vestfold.

– Hva skal du bruke de 150.000 til?

– Det har jeg ikke bestemt meg for ennå, jeg tenker at jeg kan bruke det på noe som har med lesing og skriving å gjøre.

6. til 8. mai deltok hun også på Kopinors stand i Trondheim, under NKUL, som er landets største konferanse for IKT og utdanning. Her holdt hun foredrag og ga tips til deltakerne. Hun snakket om sine erfaringer som ressurslærer i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling.

– En god lærer når 30 elever. En god lærer som veileder 10 kolleger når 300 elever. Det motiverer meg, sa hun, forteller Kopinor på sin heimeside. Hun mener involvering er viktig, og at det ikke bare er lærerne som skal involveres.

– Få med elevene også, og de blir medskapende. Stine viste hvordan hennes 9.-klassinger hadde innledet sitt kjennskap til nynorsk; gjennom å lage sine egne nynorske barnebøker.