Pelsdyroppdretter Arnfinn Eriksen håper på mye folk når han inviterer til åpen gard ved pelsdyrfarmen sin i Rindal førstkommende lørdag fra midt på dagen og utover. En pensjonert oppdretter fra Tingvoll, Erik Stølan, kommer også, slik at de blir to oppdrettere til å besvare alle spørsmål.

– Det blir alltid en del spørsmål, og det er bra. Jeg gjør dette for å vise fram garden og hva jeg driver med. Bransjen har fått ry på seg for å være en lukket næring, men det er ikke tilfellet, fastslår han. – Hvem som helst kan komme hit på besøk akkurat når de har lyst, legger han til.

Da han sist arrangerte åpen gard i fjor kom det et 60-talls personer innom, og alle tilbakemeldinger var utelukkende positive.

– Det var stort sett bygdefolk som kom da. Helst skulle jeg sett at politikerne tok seg en tur, men de er litt vonde å be. Jeg tør påstå at de vet ikke riktig alt om det som foregår her, sier han.

Dyrevelferden i denne bransjen er et konstant diskusjonsemne, men Eriksen mener denne er godt ivaretatt. Pelsdyrene er tilpasset et liv i bur gjennom 100 generasjoner med selektiv avl, og han synes burene er romslige. Dyrene ser ut til å ha det bra, og sammenliknet med flere andre husdyr har pelsdyr faktisk større areal å bevege seg på sett i forhold til kroppsstørrelse.

Uforutsigbar næring

Pelsdyrnæringa er den delen av landbruket som hyppigst kontrolleres av Mattilsynet, og åtte av ti ganger vet ikke oppdretteren om kontrollen på forhånd.

Likevel avdekkes ikke flere avvik i pelsdyrnæringa enn hos andre husdyrhold. Men Eriksen er naturligvis spent på utfallet når Stortinget skal stemme over næringas skjebne utpå nyåret.

– Det er mange organisasjoner som er imot oss, men sånn er det bare, slår han fast.

Det finnes i dag 280 pelsdyrgarder i Norge, som sysselsetter mer enn 500 mennesker. Den totale omsetningen de siste åra har vært 400–500 millioner kroner. Hovedutfordringen for denne næringa, mener Eriksen er den samme som for alt øvrig landbruk.

– Hovedutfordringene er rekrutteringa og usikkerheten. Det kommer hele tida nye krav, og skal man bruke mye penger på kostbart utstyr så må det også være en viss forutsigbarhet i noen år framover. Men ellers er det helt topp å drive med dette i Norge. Vi har mye mat nære til, næringa er jo en renovatør av slakt- og fiskeavfall, og nå også kylling, sier han.

For norske pelsdyr spiser rundt 50 000 tonn (!) slakte- og fiskeavskjær, som ellers kunne blitt et avfallsproblem. På den annen side brukes pelsdyrskrottene i produksjonen av biodiesel.

God etterspørsel

Auksjonshusene er i København og Helsingfors, så skinnene sendes dit via Oslo. Eriksen er nå spent foran den siste auksjonen for fjorårsproduksjonen som er i Helsinki om tre uker.

– Det er bare fire auksjoner om året. Den første er før jul, hovedauksjonen er i mars, samt en i juni og en i september. Så det blir en del forskuttering, forklarer han. Og det er ikke småpenger det dreier seg om; det går 140–150 000 kroner i måneden bare i fôr på denne tida av året. Det går 1200 kilo om  dagen.

Etterspørselen etter skinn er stort sett god, med unntak av sølvrev, ifølge oppdretteren.

– Det er stort sett russerne som kjøper sølvrev, og der står det vel ikke så bra til nå. Men etterspørselen etter blårev og mink er god, forteller han, og legger til at han er litt spent på Kina nå, der det er litt ufred på børsene.

Nystekte bakels å få

Eriksen har totalt cirka 4500 dyr, både sølvrev, blårev og mink. Etter pelsinga blir det rundt 800 dyr igjen. Pelsinga starter først i november, og da er minken først ute, så blåreven fra cirka 20. november, og til slutt sølvreven.

– Når man driver med dyr så må en være til stede, så det blir lite fritid av dette, medgir han, og legger til at han har hatt to frihelger så langt i år. Eriksen fylte for øvrig 67 år sist helg.

Han avslutter med å ønske både store og små velkomne innom på lørdagen, sjøl om værmeldingene kanskje ikke er de aller beste.

– Sjøla ska stek bakels så d e bærre å kom, lokker den blide pelsdyrbonden.